I Nesseby kommune i Finnmark er det laget en evakueringsveileder for innbyggerne. Bakgrunnen for veilederen er at kommunen høsten 2024 kartla egenberedskap blant kommunenes tusen innbyggere. Over 50 prosent av innbyggerne svarte på undersøkelsen, der flere etterspurte mer informasjon om beredskap.
– Vi tar nå ansvar for egen befolkning, slik at de er forberedt på en eventuell krise. Jeg tror folk er veldig glade for at kommunen tar tak i beredskap. Det skaper bevissthet og kunnskap, sier ordfører i Nesseby, Berit Ranveig Nilssen.
Kommunen har ansatt en egen beredskapsrådgiver som har gjennomført spørreundersøkelsen i befolkningen. I evakueringsveilederen, som fungerer som en mental forberedelse og en veileder for individuell beredskap, skrives det blant annet om forberedelser før evakuering, gjennomføring av evakuering, hva som skjer om evakuering ikke er mulig, samt trygg retur. Som en forlengelse av veilederen har kommunen satt av to millioner kroner til å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse i 2025 og 2026.
Hvilke spesifikke hendelser har påvirket utformingen av planen?
– Vi har sett på langvarig mat -og vannmangel, invasjon og okkupasjon, evakuering ved bruk av kjemiske, biologisk eller radioaktive våpen, flyangrep, cyberangrep og kollaps av kritisk infrastruktur, forteller Nilssen.
Forskningsleder ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Stig Rune Sellevåg, er forsiktig med å rangere hvilke sektorer FFI anser som de mest sårbare ved en nasjonal krise, men trekker likevel frem eksempler som motstandsdyktighet i kritiske samfunnsfunksjoner, evne til å beskytte sivilbefolkning i krig, psykologisk motstandsdyktighet for å beskytte demokratiet, tilstrekkelig produksjon i forsvarsindustrien, forsvarets evne til å støtte politiet, håndtering av CBRNE-hendelser (hendelser som omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E) med høyt farepotensial), samt håndtering av IKT-sikkerhetshendelser.
– I lang tid har samfunnet sett på krig som utenkelig. Slike scenarioer er derfor ikke tatt med i risikovurderinger. Jeg tror tankegangen må snus rundt. Hva kan vi gjøre for å forhindre krig?, sier Sellevåg.
Med tanke på den svært endrede politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige situasjonen i verden, er ordfører i Nesseby, Berit Ranveig Nilssen spesielt opptatt av at Nessebys innbyggere må kunne klare seg selv i minst 14 dager.
– Vi har kun én matbutikk i vår kommune. De har sitt matlager på Gardermoen, 1800 kilometer unna og får matforsyninger med trailer kun én gang i uka. Vi råder derfor folk til å ha mat, vann og drivstoff for minst to uker. Det er også lurt å ha strømaggregat, ekstra penger og nok salt til å konservere mat om strømmen skulle forsvinne over lengre tid.
Nabokommunen Sør-Varanger har allerede etterspurt veilederen fra Nesseby, noe de har fått tilgang til. Berit Ranveig Nilssen mener det er svært viktig at det lages en overordnet plan for Øst-Finnmark som alle kommuner kan dra nytte av.
– Evakuering vil jo mest sannsynlig skje i flere kommuner samtidig, da er det viktig å ha planer for overordnet beredskap og egenberedskap på plass. Enkeltkommuner kan ikke stå ansvarlig for beredskap alene, sier Nilssen.
Stig Rune Sellevåg i FFI peker på det samme, nemlig at det mangler en nasjonal sikkerhetsstrategi, samt behovet for langtidsplanlegging av sivilberedskap.
– Den store svakheten på nasjonalt nivå er at vi ikke har en strategi som balanserer den sivile og den militære delen. Det følger ikke med tilsvarende beredskapsløft for det sivile samfunnet som det gjør for forsvaret.
I FFI sin rapport til Forsvarskommisjonen (2022) om hva Norge kan lære av andre lands tilnærming til sammensatte trusler, skriver de blant annet at «det største handlingsrommet Norge har som et liberalt demokrati er å styrke motstandsdyktigheten i vårt demokrati, kritiske samfunnsfunksjoner og i befolkningen. Forsvarskommisjonen bør vurdere hvordan et moderne psykologisk forsvar kan innrettes i Norge».
Til tross for den økte geopolitiske spenningen i verden, er rapporten fra 2022 fortsatt svært aktuell. Det er vedtatt at man skal ha på plass en nasjonal sikkerhetsstrategi, men dette krever at regjeringen følger opp strategien og utvikler planverket. Norge har de siste årene eksempelvis beskyttet kritisk undervannsinfrastruktur, men det har vært en reaktiv tilnærming basert på hva som har skjedd ute i verden, ifølge Sellevåg.
– Vi må komme i forkant av truslene, og i mindre grad løpe etter, sier han.
Sellevåg mener det er bra at kommuner i Finnmark tar initiativ til egne veiledere, og peker på at det er et resultat av utålmodighet hvor man ikke kan sitte å vente på nasjonale planer.
– Men et viktig premiss er at Norge som helhet er i krig hvis vi blir angrepet. Derfor er det viktig at det er sammenheng mellom nasjonale, regionale og lokale planer. Ved et eventuelt angrep er det flere områder som er utsatt, og det er særlig viktig å støtte opp under forsvarsinnsatsen i Finnmark.
Ordfører i Nesseby, Berit Ranveig Nilssen, er enig. Hun har selv vokst opp og bodd i Nesseby hele sitt liv. Historiene fra andre verdenskrig og den kalde krigen har vært en del av hverdagen. Likevel er hun per i dag ikke bekymret for invasjon, men påpeker viktigheten av å ligge i forkant når det gjelder beredskap. Her mener Nilssen at forsvarets tilstedeværelse er det beste middelet for stabilitet.
– Hele Øst-Finnmark må få et sterkere forsvar. Nesseby ligger innerst i Varangerfjorden og er et knutepunkt for både veiforbindelse og strømforsyning til hele regionen. Dermed er kommunen også mer utsatt for eventuelle angrep. Heimevernet var installert på Nyborgmoen i Nesseby frem til 1992. Den bør vurderes gjenoppbygd, sier Nilssen.
Som nevnt skal kommunen i gang med en videre analyse for å vurdere videre tiltak i kommunen.
Er det lagt opp til konkrete øvelser for befolkningen?
– Det er viktig å øve for å bli mer bevisst, men dette kan vi ikke si noe om før analysen er gjennomført, sier Nilssen.