19. og 20. mars arrangerer Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo vinterseminar i samfunnsgeografi. Det skjer andre år på rad, og seminaret er allerede fulltegnet.
Så for deg som øynet et håp om å få innblikk i hva samfunnsgeografene på Blindern holder på med er det nå kun ett kveldsarrangement som fortsatt er åpent for allmuen. Debatten der vil dreie seg om bomringer, populisme og klasse. I år er tema for vinterseminaret grenser.
Plan har snakket med David Jordhus Lier og Per Gunnar Røe, som sammen er ansvarlige geografer for seminaret:
– Hvordan er vinteseminaret relevant til den situasjonen vi ser utspille seg ved grensene mot Europa nå?
– Samfunnsgeografien har en lang, kritisk tradisjon for å studere grenser og grenseregioner, og for å sette ord på hvordan grensekryssinger former verden. I tillegg har vi et sterkt geografimiljø på fredsforskningsinstituttet PRIO som befinner seg i forskningsfronten når det gjelder migrasjonsforskning her i landet. I løpet av to dager i mars vil vi ha ulike sesjoner om grenser i sin alminnelighet og mer spesifikt om grenser og internasjonal migrasjon, sier Lier.
– Seminaret er fulltegnet og i invitasjonen retter dere dere mot samfunnsgeografer og akademia, men presiserer at seminaret er åpent for alle. Har det vært stor interesse fra andre aktører enn studenter og vitenskapelig ansatte? Og hvorfor er seminaret relevant og interessant for andre aktører?
– Jeg vil si hovedmålgruppen for vinterseminaret er samfunnsgeografer, både de som er tilknyttet vitenskapelige institutter rundt omkring i Norge i dag, og de som har bakgrunn derfra, men som nå jobber andre steder i arbeidslivet. Når det er sagt, er jeg sikker på at samtalene vi har om geografiske spørsmål også engasjerer folk uten en slik bakgrunn. Kveldsarrangementet på Bruket, der vi skal ta bomringene og folkelig mobilisering på alvor, er en mulighet for andre til å få en smakebit av oss, sier Lier.
– Det høres spennende ut. En av sesjonene på fredagen skal handle om urbane grenser med Per Gunnar Røe og Lars Böcker. Hva er urbane grenser?
– I tillegg til de symboltunge bomringene som avgrenser byen, er byen gjennomskåret av ulike grenser, svarer Lier.
– Noen av disse er usynlige for det blotte øyet, men oppleves allikevel av folk som bruker byrommene til daglig, eller kan avdekkes i datamaterialet til segregasjonsforskere. Andre grenser gjør mer ut av seg, og bygeografen Michael Gentile vil i sin keynote ta med oss til ulike byer som splittes av geopolitiske skillelinjer – for eksempel mellom Russland og Vesten.
– Byer er delt materielt, sosialt og kulturelt, sier Per Gunnar Røe.
– Disse skillelinjene kan manifestere seg som fysiske barrierer, som infrastruktur i form av transport og vegger, men byens innbyggere opplever også mer subtile mentale og sosialt konstruerte grenser når de beveger seg mellom nabolag eller distrikter. Skillelinjer eller grenser er også konstruert gjennom representasjoner, som kart og administrative inndelinger. I vår sesjon vil vi undersøke disse typene grenser og deres implikasjoner for urbant liv og politikk, sier Røe.