Årets Oslo Urban Week er rett rundt hjørnet, og 17. september kl.15 inviterer Oslo Metropolitan Area (OMA), som er arrangør av festivalen, og Oslo arkitekturtriennale (OAT) til en samtale der hierarkiet i arkitektur og byutvikling snus på hodet. I en av Oslos mest betongdekte kroker – under Nylandsbrua på Grønland – skal OMA-direktør Rasmus Reinvang og OAT-direktør Line Ramstad med gjester snakke om kontrafaktumet: Hva om naturen fikk bestemme?
– Dette er et samarbeid der OAT og OMA ganske naturlig har funnet hverandre, forteller Line Ramstad.
– OMA er jo en oslosentrert forening, mens vi i OAT jobber mer internasjonalt blant annet med faglige nettverk mellom nordiske byer, og samarbeid med ulike institusjoner i utlandet. Men vi har mange felles mål og samarbeider godt, så da OMA åpnet for samarbeid tenkte vi at det var helt selvfølgelig!
Denne onsdags ettermiddagen får publikum en smakebit på temaet til neste års arkitekturtriennale, som har temaet “Hva om naturen kommer først?”.
– Vi tar altså et helt nytt ståsted og snur ting på hodet. Hvordan ser byen ut hvis vi setter naturen først? Det vi skal fokusere mest på er regenerative steder og bygg: hvordan bygger vi med gjenbruk? Hvordan skal vi bygge for å tenke på materialenes liv også etter bygningens liv?
Her gjelder det altså å komme med et åpent sinn, med problemstillinger det ikke finnes ett enkelt svar på. Derfor håper Ramstad det kommer innspill fra forskjellige kanter.
– Vi er opptatt av at folk kan være uenige, men polarisert krangledebatt kommer vi ingen vei med. Vi skal få til samtaler.
Samtalen på scenen vil bestå av et knippe fagfolk med én fot i naturen og én i byen, men likevel fra ulike ståsteder. Disse vil snakke på vegne av planter, insekter, vann og avfall, og deres plass i byutviklingen.
Line Ramstad er utdannet landskapsarkitekt og har jobbet med bærekraftig arkitektur som verktøy for stedsutvikling i Thailand og Myanmar før hun trådte inn i direktørstillingen for OAT.
Rasmus Reinvang i OMA er nesten like fersk direktør, etter blant annet å ha vært byråd for byutvikling i Oslo og med lang erfaring innen klima- og miljøvennlig samfunnsomstilling. Han er opptatt av hvordan byen kan være en drivkraft for verdiskaping, livskvalitet og lavt økologisk avtrykk.
– Vi håper at folk får øynene opp for at moderne byutvikling har vært veldig basert på stein og betong, og at vi har forsøkt å bygge naturen bort i prosessen – det går ikke lenger, forteller Reinvang.
– Den klassiske tankegangen om at by og natur er to forskjellige ting har dominert for lenge. Vi har lagt bekker i rør, og prøvd å få kontroll over naturen i byen. Men vi ser nå at det faktisk ikke går, naturen er her, den blir villere og våtere, og er altfor sterk til å bli kvitt. Men ved å integrere naturen i byutviklingen får vi mange positive effekter tilbake. Bedre helse, mer robust overvannshåndtering og beskyttelse mot forurensing, sol og hete.
– Byutvikling i samspill med naturen må være et premiss for byutvikling i det 21. århundret.
I tillegg har arrangørene invitert tre grønne hoder til å bli med på samtalen.
Line Ramstad hørte Charlotte Koritzinsky Luisa, leder for bygg og anlegg i Norsk Gjenvinning, snakke på Arendalsuka og skjønte at hun også måtte inviteres i samtalen. Hun jobber for bedret sirkulærøkonomi og ressursunyttelse i avfalls- og byggebransjen, og har blant annet medforfattet en veileder i forskningsprosjektet ConZerW.
Rasmus hadde før pratet med Jon-Erik Lunøe, konserndirektør for eiendom i Bane NOR, om tilrettelegging for insektliv på Økern og skjønte at han var rett mann.
Jon-Erik Lunøe kombinerer eiendom- og samfunnsutvikling med å være ornitolog og birøkter med generell interesse for økologi og bærekraft.
Sigrid Legernes Teigen har et rykende ferskt diplom fra NTNU som arkitekt, og er særlig opptatt av vannets rolle i byutviklingen, og hvordan vassdrag og landskap kan gi føringer for hvor og hvordan vi bygger, til det beste for både mennesker og natur.
At naturen skal ha aktørskap til å bestemme i beslutninger knyttet til arkitektur og byutvikling kan kanskje høres abstrakt og ambisiøst ut, men Ramstad bruker en gammel stue i skogen som metafor for hvordan både menneskets, bygningsstrukturens og naturens behov kan vinne.
– Når folk spør pleier jeg å vise et bilde av en liten stue i skogen. Huset er tilpasset naturen, orientert i forhold til solretning, vindretning og snø. Huset er bygget av helt lokale materialer, av folk med kunnskap som har gått gjennom generasjoner, og som også vet hvordan huset kan vedlikeholdes for et langt liv. Men for at den kan bli stående stødig trengs det også nyere teknikker og materialer, og helst en god grunnmur av betong. Ikke mye betong, men nok til at det gjør resten av huset stødig.
– Poenget er ikke at vi skal ikke tilbake til fortiden, men vi må lære at vi ikke trenger å finne opp kruttet på nytt.
Det er ikke bare litt betong der samtalen skal holdes. Fra en utendørsscene under Nylandsbrua, også kjent som Olafiagangen, håper arrangørene at både spesielt interesserte og forbipasserende vil få med seg den nytenkende praten.
Rasmus Reinvang, som har valgt arenaen for samtalen, håper kontrasten mellom Akerselva rett bak og motorveibrua over vil virke tankevekkende.
– To ting har vært avgjørende for valg av plassering: for det første er vi opptatt av å gjøre Oslo Urban Week tilgjengelig for folk flest. Derfor har vi en åpen scene under brua, så hvem som helst skal komme å høre på, nettopp for å være inkluderende.
– For det andre har vi også ryggen mot Akerselva og Vaterland. Vaterland fikk jo navnet sitt fra hollandske navnet Watterland, som betyr Vannlandet – for da de hollandske skipperne kom for å hente tømmer ved Akerselvas utløp på 1600-tallet var det et langgrunt og vasstrukkent landskap her. . Selv om lite av området i dag er helt naturlig, trer Akerselva seg gjennom som den alltid har gjort.
– Det er et tankevekkende sted å være fordi vi det viser hvor hardt vi har bygget oss vekk fra naturen. Men naturen gir seg aldri; det finnes ikke nok betong i verden til at vi kan bygge bort naturens påvirkning, og derfor må vi jobbe med den og ikke mot den.
Samtalen er åpen, og gratis for alle, og det er førstemann til mølla som får sitteplass.