– Her har du noe så sjeldent som kommunalt eierskap over et område som både er fredet og har et byøkologisk vedtak tilknyttet, sier Hortemo. – Omsorgsbygg er inne, Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) er inne og Oslo Havn Men nå har Oslo Havn bedt kommunen om å vurdere sin forkjøpsrett for å kjøpe området.
Vedtaket Hortemo sikter til er et bystyrevedtak fra 2007 hvor byrådet bes sørge for at Enebakkveien 37 og Ormsundveien 14 blir pilotprosjekter der Oslo kommune i samarbeid med Husbanken og beboerne, skal gjøre forsøk og få erfaring med brukermedvirkning, byøkologisk rehabilitering og byøkologiske boformer.
Ormsundveien Økogrend er en foreslått videreføring av pilotprosjektet i Ormsundveien på eiendomsmasse i direkte tilknytning til nummer 14. Dette er ikke bare en løs ide, men et gjennomarbeidet skisseprosjekt basert på erfaringer fra de byøkologiske pilotprosjektene. Skisseprosjektet er ført i pennen av tidligere Eriksen & Skajaa arkitekter (nå Fragment) på oppdrag fra beboerforeninga Ormsundveien.
Byrådet har foreslått fem piloter i første omgang og at tredje sektor skal ha minst 1 000 rimelige boliger, i tillegg til studentboliger, innen 2023. Arbeidet med oppstart av pilotering er satt av 4 millioner i budsjettet for 2020.
Hva tenker Hortemo om å knytte utviklingen av en tredje boligsektor opp mot byøkologiske pilotprosjekter, slik at man i samme omgang søker en sosial og miljømessig forbedring av boligmarkedet?
– Det er jo noe vi i Ormsundveien ikke klarer å se adskilt. Det henger sammen. Vi pleier å introdusere Ormsundveien med at det er et bærekraftig og sosialt inkluderende boligprosjekt.
Hvordan tenker dere om økonomisk bærekraft?
– Et prosjekt som Ormsundveien skal kunne drives ved hjelp av leieinntekter. Men det er essensielt at vi ikke kan kjøpe tomta til markedspris. Vi må ha Oslo Kommune med på banen. Så enten det er langtidsfeste, langtidsleie eller salg, er vi avhengige av at subsidien ligger i selve tomta.
Tredje boligsektor skal dekke en mangel i tilbud på boligmarkedet, mellom det kommunale botilbudet og selveiermarkedet. Dette sjiktet dekkes per i dag av et uregulert privat leiemarked hvor det er dokumentert at mange bor trangt og har utrygge boforhold. Arbeidet som nå forberedes med en tredje sektor gjenspeiler den store forskjellen mellom veksten i boligprisene i hovedstaden og lønnsveksten, hvilket har ført til at flere, selv om de er i fullt arbeid, ikke får et tilstrekkelig boliglån basert på sin inntekt.
På epost til Plan skriver byråd for arbeid, sosiale tjenester og mangfold, Omar Samy Gamal (SV) at det viktigste byrådet kan gjøre, ved siden av arbeid, er å bidra til at alle får et trygt sted å bo
– Hvis vi ikke har dette på plass, skaper det stress i livene for folk, sier han. – For å klare å løse disse utfordringene mener vi at en tredje boligsektor bør prøves ut. Personer med ordinære lønnsinntekter skal ha råd til å bo i Oslo. Vi må ha boliger som er gode og trygge også for denne gruppen.
Leder av byutviklingsutvalget i bystyret, Øystein Sundelin fra Høyre, sier til Dagsavisen at han ikke har noen tro på et tredje boligmarked. – Her prøver man å lage et marked ved siden av de andre. Det er en invitasjon til negative insentiver og korrupsjon sier Sundelin, ifølge Dagsavisen.
Vi spør Gamal hvordan han oppfatter denne uttalelsen.
– Dette syns jeg er en forutinntatthet og lite givende fra Høyre. Jeg mener det er vår felles oppgave å se på nye løsninger og muligheter med en tredje boligsektor. Høyre bør heller være med på å prøve ut noe nytt, og bidra til et felles politisk grunnlag for denne satsingen. Vidt meg bekjent er ikke studentboligmarkedet eller kolonihagemarkedet først og fremst preget av korrupsjon, og jeg er sikker på at vi kan finne frem til gode løsninger også for resten av det tredje boligmarkedet slik at vi unngår dette.
Prosjektet i Ormsundveien er planlagt å være et leieboligprosjekt der stiftelsen er forvalter av eiendommen, og medlemmer av beboerforeningen leier sin bolig av stiftelsen med langtidskontrakter. Hva er årsaken til at Ormsundveien Økogrend legger seg på en leielinje?
– Vi ønsker et boligprosjekt som skal være mer tilgjengelig for flere grupper i samfunnet, ser Hortemo. – Vi har kommet i en ganske ekstrem situasjon i Oslo, hvor veldig mange ikke har mulighet til å skaffe seg en langsiktig bolig. Så vi ønsker å skape et boligprosjekt hvor det ikke skal stå på egenkapital. Det spiller jo inn på dette med bolig som en rettighet og ikke et investeringsobjekt.
Den ene typen pilot som byrådet foreslår er en såkalt innsats for leie-modell, at leietaker har ansvaret for drift og vedlikeholdsoppgaver mot redusert leie. Har Hortemo synspunkter på en slik modell?
– For oss er dette en del av bærekraftbegrepet, sier hun. – At vi skal bli bedre til å ta vare på bygningene rundt oss. Det beste vi kan gjøre for miljøet er å ta vare på det vi har og ikke bygge nytt. Det å bo, forbinder vi ofte med å bygge rede. I Norge er dette veldig knyttet til å eie en bolig. Vi mener at råderett over boligen og mulighet til å påvirke boligen gir en eierskapsfølelse som fører til livskvalitet. Så det å leie i dag er ikke bare usikkert, men det gir en manglende følelse av eierskap. I Ormsundveien ser vi for oss at det er leieboliger, men med langtidskontrakter. Vårt mål er å få de kvalitetene vi forbinder med å eie inn i leieforholdet. Vi mener det er mulig.
Med utgangspunkt i erfaringene fra bla. København og Wien må det først og fremst tenkes langsiktig, med offentlig (fortrinnsvis kommunalt) oppkjøp av tomter overalt i Oslo. Det fordrer at det lages et fond for slike oppkjøp. Det ligger mye «sprengkraft» for boligprisene i Oslo at befolkningen har økt med 190.000 siden år 2000, mens antall nye boliger kun har økt med ca. 60.000. Denne ubalansen må rettes opp med Oslo kommune i spiss.