– Storbykonferansen er primært en møteplass for å diskutere hvordan norske forsknings- og undervisningsmiljøer jobber med storbyrelatert forskning, supplerer ansvarlig koordinator ved OsloMet, Berit Nordahl.

– Det kommer både akademikere og folk som jobber med praktiske ting i forvaltningen. Det er artikkel-basert. En kombinasjon av plenumsforedrag for alle og parallelle arenaer der forskere legger frem artikler på ting de jobber med. Konferansen viser hva som rører seg, og vi får diskusjon og respons rundt temaene.

Det er få slike møteplasser i Norge.

–  Konferansen er det eneste stedet hvor man møtes for å snakke på tvers av institusjoner – av universiteter og forvaltning – om storbyproblematikk. Vi kan ikke snakke om storbyutvikling og storbyforskning uten å ha med det store og veldig kompetente forvaltningsapparatet.

– Det har hele tiden vært stor interesse for konferansen, sier Vedeld.

– Det har hovedsakelig vært forskere og fagfolk, men også mange fra kommune og sivilsamfunn. Og konsulenter som besitter viktig fagkompetanse.

Samskaping, sirkulærøkonomi og sosial bærekraft

Årets konferanse har tittelen Rettferdige fremtider. Hvordan kom dere frem til tematikken?

– Dette med rettferdig framtid går jo inn i en stor problematikk, sier Vedeld. – Vi kjenner alle til at Oslo er en delt by. Rettferdighet har hele tiden vært en problemstilling i både forskning og praktisk byutvikling. At alle byer sliter med en øst- vestside og med ulikhetsspørsmål. Og når bærekraft er satt på agendaen, har sosial bærekraft blitt mye viktigere.

Nordahl utdyper: – NIBR er et nav i dette arbeidet, og vi jobber med mange ulike sosiale spørsmål. Kommune, velferd og byutvikling er blant våre innfallsvinkler. Miljø og klima er en annen vinkling. Når vi diskuterer bærekraft er miljø og klima relativt målbare dimensjoner, mens den sosiale bærekraften er til nå satt litt i skyggen. Skal man få til en bred bærekraft som virkelig er holdbar, er man nødt til å løfte opp de sosiale dimensjonene. Mange av artiklene tar opp akkurat det, for eksempel hvordan gentrifisering skaper ulikhet. Mange av aspekter ved den kompakte byen – som jo er en viktig strategi for å nå klimamål – vekker nye sosioøkonomiske og fordelingsmessige problemstillinger, med romlige dimensjoner.

– Vi kjenner alle til klima og rettferdighetsagendaen, sier Vedeld. – Regjeringen legger jo mye vekt på rettferdighetssiden av klimaagendaen og er engstelig for å kjøre denne agendaen uten at det tas hensyn til arbeidsplasser og økonomi. Dette er en problemstilling byene møter direkte.

– Når byene skal bygges kompakt, betyr det blant annet mer trafikk av alle slag i gatene, forklarer Nordahl. – På konferansen ser på boligbygging, mobilitet og fordeling av støy, og fordeling av luftbåren forurensning. Videre blir kompakte byer ofte dyre byer. Vi bygger ikke lenger på åskammer i den ytterste utkanten, vi bygger på tomter som er i bruk, som er sentrale, som er dyre. Da ser vi nye fordelinger av sosioøkonomisk status..

– Et nytt tema, både i konferansen og for oss på NIBR, er dette med sirkulærøkonomi, som jo Regjeringen har lagt frem en handlingsplan på nå, sier Vedeld. – Der retter vi oppmerksomhet på at en sirkulærøkonomi ikke er noe kommunene kan løse alene, det må løses i samskapende former mellom det offentlige, det private næringslivet og sivilsamfunnet.

Programposten Cities at war: The role of social infrastructure in maintaining resilience to survive dreier seg om Ukrania.

– Det handler om å jobbe med å opprettholde en sterk sosial infrastruktur i byer som er ødelagt av krig, sier Nordahl. – Om å jobbe med nettverk, kompetanse og fremtidshåp med universiteter og studenter i byer som bokstavelig talt er sønderknuste. Det er viktig å rette søkelyset på det: For det første skjer det ganske imponerende ting der. Videre er det viktig å øke bevisstheten om den sosiokulturelle strukturen. På et tidspunkt tar krigen slutt – og da blir det et gjenoppbyggings-race hvor man ofte ikke har fullforståelse for sosiale strukturer.

«Byene er hjem både for de rikeste og de fattigste», heter det i forhåndsomtalen. Hvor sterk bevissthet er det på storbyer i den offentlige samtalen i Norge?

– Vi tror ikke vi er så bevisste, sier Berit. – Det er kanskje bare Oslo som liker å kalle seg en storby. Men hvis man reduserer storbyproblematikk til bare å handle om Oslo, gjør vi noen noen feilslutninger. Selv om Oslo avviker i størrelse, har man storbyproblematikk i veldig mange byer i Norge.

Optimisme og innovasjoner

Hva kan dere fortelle om årets bidragsytere?

– Jørn Ljunggren er flaggskipet i den første bolken vår, sier Nordahl. – Han går direkte inn i selve temaet – vi synes det er interessant å peke på aspekter ved ulikhetene i norske byer i dag.  Han etterfølges av to gode innlegg om henholdsvis støy og luft – forhold som ofte er stridstema i planlegging og som er viktige aspekter ved det å bo tett i by. Foredraget til Einar Sneve Martinsen går inn på hvordan også digitale infrastrukturer er ulikt fordelt. Digitaliseringen slår ut på veldig ulike vis og vi må lære oss å tenke på digitale infrastrukturer som en del av byen. De er der, men vi er lite bevisste på dem. På dag 2 vil vi problematisere hvordan transformasjonen til en grønn by kan få uintenderte bieffekter – en tematikk Isabelle Anguelovski fra Barcelona Lab har spesialisert seg på.  Hun er svært godt orientert om spennende løsninger som kan booste litt optimisme. Hun peker på rekken av innovasjoner som skjer i byer på det europeiske kontinentet. Det skjer mye i Europeiske byer i dag.

– Det hele avsluttes med et spennende panel med Erling Dokk Holm, Bovild Tjønn, sittende byråd James Lorentzen og tidligere byråd Rasmus Reinvang, sier Vedeld. – Konferansen vil bygge nettverk og kontakter og forsterker dermed forsknings- og utviklingsmiljøet vårt. Alt foregår i en av Oslo bys storstuer på OsloMet. Og vi runder av med en hyggelig fest i NIBRs lokaler, som gjør det ekstra gøy.

Fristen for å melde seg på Storbykonferansen 2024 – Rettferdige fremtider er fredag 18. oktober

Foto, Berit Nordahl: Tone Thorgrimsen