Lukk
Plan – Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling

– Dugnadsretorikken ødelegger muligheter for bedre lønninger i jordbruket

Forfatter og tidligere landbruksforsker Svenn Arne Lie mener jordbrukets organisasjoner har skuslet bort muligheten til å øke lønningene for sesongarbeidere under korona-krisa.

Publisert

– Jordbruket ødelegger muligheter til å bedre økonomien i egen næring med dugnadsretorikken, sier statsviter, forfatter og tidligere landbruksforsker Svenn Arne Lie.

Hjelpearbeidere i husdyrproduksjon, nyttevekstproduksjon og gartnerier ligger i bunn av lønnsstatistikken til Statistisk sentralbyrå, sammen med yrkesgrupper som bartendere, servitører og frisører. I disse gruppene ligger månedslønna på snaut 30 000 kroner.

Svenn Arne Lie har skrevet to sakprosabøker om jordbrukspolitikk. Foto: Privat

Det kommer om lag 15 000 utenlandske sesongarbeidere i løpet av et år for å jobbe i grøntnæringa, ifølge Gartnerhallen.

Lie viser til at det eneste unntaket som noen næring har fått fra reiserestriksjonene under koronatiltakene er til sesongarbeidere fra andre land som kommer til Norge for å jobbe i jordbruket. Det var i begynnelsen av mai at regjeringen åpnet for at alle utenlandske sesongarbeidere som skal arbeide i landbruket, får reise inn.

Dermed tjener unntaket fra smittespredningsreglene til å opprettholde det lave lønnsnivået i norsk jordbruk, mener Lie.

– Dette er del av en større strategisk diskusjon som jordbruket sjøl ikke inviterer til. I jordbruket synes man å tro at bare man får billig nok arbeidskraft og kraftfôr, så skal økonomien bli god. Norsk jordbruk støtter seg på en slags planøkonomi, men når næringa sjøl blir arbeidsgiver og skal betale lønn, ender store deler av jordbruk langt ute på høyresida, sier han.

– Jordbruket har mye å vinne på å øke kjøpekrafta til dem som er ansatt i næringa.

Lærdom fra mellomkrigstida

Lie mener det er mye å lære av det såkalte kriseforliket fra 1935. Her gikk Arbeiderpartiet og Bondepartiet – i dag kjent som Senterpartiet – sammen for å øke både sjølforsyning og inntekter i jordbruket. Det ga økt kjøpekraft for dem som jobbet i næringa og litt høyere priser på maten.

Noe lignende kunne ha skjedd da stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen ba partene i arbeidslivet om å reforhandle de allmenngjorte tariffavtalene slik at det lønner seg å jobbe i jordbruk og gartneri i stedet for å få dagpenger, mener Lie. Men slik gikk det ikke.

Samtidig skjer det endringer i hvor sesongarbeiderne i jordbruket kommer fra. Andelen østeuropeere – polakker, litauere og rumenere – går ned, og det blir flere som kommer fra land utenfor EØS-området, som for eksempel Vietnam, kunne avisa Nationen melde nylig.

– Når sesongarbeiderne må hentes fra stadig mer fjerne strøk, sier sier god en del om hvor lave lønningene faktisk er. Rett nok er det blitt bedre økonomi i Polen og lignende land, og koronaen kommer i tillegg, men økonomien i jordbruket i Norge holder ikke tritt med utviklinga i Øst-Europa.

Kaotiske tilstander i vår

Sigrid Hjørnegård er generalsekretær i Norges Bondelag. Organisasjonen er med sine over 60 000 medlemmer den største næringsorganisasjonen innenfor landbruket.

Sigrid Hjørnegård er generalsekretær i Norges Bondelag. Foto: Norges Bondelag

– Hvordan er ståa når det gjelder tilgangen til arbeidskraft i jordbruket i sommer? Kommer det til å gå greit selv under koronaen?

– Inngangen til en ny sesong er den mest arbeidsintensive tida i landbruket. Det dreier seg om våronna, i lamminga, og enda mer med høsting i sommer og til høsten, og også om arbeid i gartnerier, pakkerier og i hele verdikjeden fram til forbruker, sier Hjørnegård.

Hun sier at korona-situasjonen i vår var helt unntaksvis både for landbruket og i samfunnet for øvrig.

– Det er ikke vanskelig å forstå at grøntprodusenter med mange sesongarbeider settes i en håpløs situasjon når de plutselig står uten sine faste arbeidslag med erfarne og kompetente arbeidere og over natta må omstille seg til helt nye uerfarne ansatte. Det er gjort en stor jobb både i landbruket og i samarbeid med myndighetene for å erstatte den utenlandske arbeidskraften med norsk arbeidskraft for å løse denne prekære situasjonen. Mange steder har de funnet gode løsninger og så langt vi vet, er mye av våronna gjennomført med norsk arbeidskraft og de som var i landet da grensene stengte.

Jordbær er et eksempel på en produksjon med mange sesongarbeidere. Foto: Wikimedia Commons

– Hva er Bondelagets kommentar til uttalelsene fra Svenn Arne Lie i denne artikkelen?

– I denne koronasituasjonen har Bondelaget lett etter alle mulige løsninger får å få nok arbeidskraft for å sikre norsk matproduksjon. Pandemien har vist oss at mat ikke er noen selvfølge. Matsikkerhet kommer til å bli et viktigere tema framover, og vi i landbruket skal gjøre det vi kan for å bidra til sikker matforsyning framover.

Korona amputerte forhandlinger

Hjørnegåd sier at nettopp dét var var en av grunnene til at Bondelaget prioriterte korn- og potetproduksjon i årets forenklede jordbruksforhandlinger. Vanligvis forhandler Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med Landbruks- og matdepartementet i store deler av april og mai om det kommende årets virkemiddelbruk i jordbruket, men koronaen gjorde det for vanskelig å ha skikkelige forhandlinger i år.

– Økt norskandel i fôret har vært et viktig mål i Bondelaget i flere år og et utvalg har akkurat levert en fyldig rapport om hva som skal til for å øke norskandelen. Vi mener også at matberedskap handler om arealbruk. Derfor er det viktig å opprettholde arealbruken med aktivt landbruk i hele landet, noe vi i Bondelaget jobber for, sier Hjørnegård.

Hun er viss på at arbeidskraften i landbruket fortsatt kommer til å bestå av både norske og utenlandske arbeidere også etter koronasituasjonen.

– Norsk landbruk er stort sett av familiebruk med forholdsvis liten grad av innleid arbeidskraft. Her er sesongarbeiderne i grøntsektoren et unntak fordi det er svært arbeidsintensive produksjoner. Med erfaringene fra denne sesongen, både for norske arbeidstakere og næringen, kan det være at andelen norsk arbeidskraft vil øke. Det er et også et område vi vil følge opp i etterkant av sesongen. Kompetent sesongarbeidskraft vil det uansett bli behov for i norsk landbruk, uavhengig av hvor de kommer fra.

Artikkelen er merket med:

En kommentar

Johan Storm Nielsen

«Over medlemmer i Bondelaget»! ?? Dette gir et feilt bilde av Bondelagets styrke som faglag. Det er vel i underkant av 40 000 som mottar produksjonsstøtte og bare 10-12 000 som har jordbruket som heltids yrke og som virkelig betyr noe for sysselsettingen i distriktene.

Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *