Rett før påske i fjor holdt marinbiolog Henning Røed et foredrag om miljøforholdene i Oslofjorden for Oslofjordens friluftsråd. Etterpå tok direktøren ham til side. Om han kunne tenke seg å jobbe for dem? Med å redde Oslofjorden?
– Det var jeg selvfølgelig interessert i. Tanken var å samle alle miljø- og friluftsorganisasjonene. Mange jobber med Oslofjorden allerede, men vi får en helt annen tyngde av å stå sammen, av å ikke jobbe hver for oss om saker vi er enige i.
Det første Røed gjorde var å ta kontakt med organisasjonene for å lodde interessen.
– Det var veldig god stemning for et slikt samarbeid. På stiftelsesmøtet diskuterte vi bredt; om mål og om former for samarbeid. Om hvordan vi kunne få det til å fungere. Vi lagde en visjon, vi lagde tre hovedmål og vi lagde 21 målsetninger eller tiltak vi vil gjennomføre for fjorden.
Nå koordinerer Røed en allianse mellom 18 nasjonale og lokale organisasjoner. Nettverk for en levende Oslofjord har blitt til etter initiativ fra Oslofjordens friluftsråd og Norsk Friluftsliv og består av:
Samkjøringen mellom organisasjonene har så langt resultert i fem arbeidsgrupper som jobber med hvert sitt ansvarsområde. Og det er avgjørende med tiltak og handling.
Hvordan er tilstanden i Oslofjorden nå?
– Oslofjorden er syk. Sånn type syk at hvis det hadde vært en person du besøkte på et sykehus, ville du tenkt: «Dette står jo mye dårligere til enn det folk har sagt.» Så ville det kanskje gått noen måneder og på neste besøk står det enda dårligere til. De som liksom er ansvarlige – på sykehus er det leger og sykepleiere – kan ikke ha gjort en god nok jobb. Pasienten blir jo bare dårligere og dårligere. Oslofjorden er i et langvarig sykeleie hvor det gradvis blir verre. Hvert halvår er det en ny art som melder seg på, som er i ferd med å dø ut.
Røed mener dette ikke bør sees som isolerte tilfeller.
– Alt henger sammen. Det gjelder torsk, blåskjell og ålegress. Og fuglearter: Makrellternene er nesten helt borte. Det har plutselig blitt mye mindre ærfugl, de lever av blåskjell og finner ikke maten sin. De få artene som klarer seg godt, er de som lever i de øverste 10–15 meterne hvor vannet er renere.
– Men problemene sprer seg oppover. Samtidig – av årsaker vi ikke vet ennå – er overflatevannet i ferd med å bli mørkere, det slipper inn mye mindre sollys. Det betyr at alger som før kunne leve på 25 meters dyp bare kan leve ti meter under overflaten.
Hovedårsaken er overgjødsling på grunn av utdaterte renseanlegg.
– I Oslofjord-området har vi gått fra å være 560 000 til 930 000 mennesker på 40 år, altså en økning på snaut 70 prosent. Renseanleggene som renset bra for førti år siden, renser nå 60 prosent dårligere. Det er mye større avløp som kommer til. Nå gjødsler vi 24/7, ikke bare på våren, men på sommeren, høsten og vinteren. Vi er i ferd med å fylle opp indre Oslofjord med gjødsel og slam. Nedslammingen kveler livet under. Ettårige alger – lurv – elsker næringsstoffer, nitrogen og fosfater. De spiser det de kommer over og dør etter ett år. Taren under dem dør.
Hva er det overordnede virkemiddelet for å få pasienten bedre?
– For indre fjord er det viktig at renseanleggene renser bedre. For ytre fjord må landbruksutslippene kraftig ned. Det var dessuten høl i hue av de kommunene i ytre fjord som nektet å rense avløpene sine på 1980- og 90-tallet. De betaler nå dyrt for det og får hele regningen for førti år på en gang. Formålet med nettverket er å skape raskere tempo og mer aktivitet for å redde fjorden.
Hvor optimistiske kan dere tillate dere å være?
– Godt spørsmål, fordi det er en omfattende snuoperasjon som må gjennomføres. Vi i Oslofjordens friluftsråd er 90 år i år. Vi vil gjerne feire hundreårsjubileum med en rein fjord!