Tirsdag 23. april arrangerer Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO) frokostseminar på Samfunnsvitenskapelig fakultet på Blindern. Seminaret har fått tittelen Svenske og norske tilstander – segregasjon, byutvikling og kriminalitet og er en del av forskningsseminarserien Cities & Society. Det blir også laget podkast av seminaret i samarbeid med Universitetsplassen – UiO. Bakgrunnen for seminaret er den siste tidens voldsomme eskalering av vold, drap, eksplosjoner og terror utført av kriminelle nettverk i Sverige, og frykten for at liknende tilstander skal ramme Norge.

Tre av Nordens fremste eksperter på blant annet integrasjon, segregasjon, ungdom i utsatte områder og kriminalitetsforebygging er hentet inn til seminaret. Professor i sosiologi ved UiO Grete Brochmann er moderator for en paneldiskusjon de tre ekspertene imellom. Og de to foredragsholderne er Ingar Brattbakk, seniorforsker ved AFI og BOVEL ved OsloMet — og Manne Gerell, dosent i kriminologi ved Malmö Universitet og forsker ved UiO.

Manne Gerell kommer for å snakke om Sverige, de svenske tilstandene, og videre relatere det til situasjonen i Norge.

– Norge har jo ikke svenske tilstander. Vi har gjennomført en studie der vi har jamført Norge med både Sverige og Danmark, der vi har sett på segregasjon og levekår for å se hvilket potensial det finnes for fremveksten av kriminelle nettverk i Norge — på den måten vi har sett i Sverige, og i litt mindre grad i Danmark. I studien kommer vi fram til at Norge verken har svenske tilstander eller danske tilstander, og dette skyldes i grove trekk at Norge har bedre forutsetninger når det kommer til levekår enn både Danmark og Sverige.

Stort kunnskapshull i Norge

Til Morgenbladet sa Gerell i oktober 2023 at det er et veldig stort kunnskapshull i Norge vedrørende kriminalitet blant unge, forebyggende tiltak og effekter av disse. Et eksempel som ble trukket fram av Gerell i Morgenbladet i høst var at norsk politi har lovhjemmel til å kalle inn ungdom til bekymringssamtaler, men at det ikke gjort en eneste studie av effekten av bekymringssamtalene.

– Det finnes mye jeg kan si om dette kunnskapshullet. Og det finnes for så vidt store kunnskapshull også i Sverige, men i Sverige er det ganske mange forskere som forsøker å evaluere hva slags effekter ulike tiltak har. I Norge er det nesten ingen slike evalueringer på krimsiden, effekter av politiets tiltak og så videre.

Hva tror du det beror på?

– Det har litt å gjøre med at det knapt finnes noen i Norge som arbeider med å gjøre den typen evalueringer. Norske kriminologer er veldig gode på andre ting – de er fokusert på andre spørsmål og andre typer metoder.

Gerell forklarer det også med at det kriminologiske fagmiljøet rett og slett er mye større i Sverige.

– Det er egentlig kun i Oslo og på politihøgskolene det finnes fagmiljøer på kriminologi i Norge. I Sverige finnes det fagmiljøer i kriminologi i Malmö – der vi driver veldig mye med evalueringer – og i Stockholm, der man er litt mer lik fagmiljøet i Oslo og ikke forsker særlig på evalueringer. Og i tillegg har det vokst fram fagmiljøer både i Göteborg, i Växjö, Sundsvall, Örebro og i Lund. Med flere fagmiljøer får man også en mye større spredning i forskningen.