– Utgangspunktet for arbeidet vårt de siste årene er mangfoldet av kriser verden står overfor, sier styreleder Erik Berg i Habitat. – Vi kaller dem F-kriser: «fever, finance, fight, food, fuel, floods, flight and fear». Ikke bare begynner alle med f, men de «møtes» alle i byer. Som følge av globalisering er de også tilnærmet universelle og samtidige.
Rask befolkningsvekst skaper fattigdom i byer, særlig i Afrika og Asia.
– Habitat Norges mandat i 35 år har vært å bidra til å sette de globale urbane utfordringene på dagsordenen i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.
Berg mener påvirkningsarbeidet har båret frukter. Der Solberg-regjeringen så på utvikling i byer som «en sektor til og den har vi ikke plass til», har nåværende utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim jobbet for å integrere urbane utviklingsutfordringer i norskstøttede Verdensbanken og FN-programmer. Hva det fører til er for tidlig å si. Statsminister Støre setter dessuten dagsorden:
– Han reiste i januar, mens Norge var ordfører i Sikkerhetsrådet, viktige problemstillinger knyttet til «byer i krig», særlig kvinner og barns situasjon. Det er også et framskritt at NORADs direktør Bård V. Solhjell i Klassekampen skriver at «byen er en sentral arena for fattigdomsbekjempelse, klimakutt og -tilpasning.
På 1990-tallet skal en NORAD-direktør ha uttalt at de aldri ville engasjere seg i snøsmelting i Arktis eller urbanisering i Afrika.
– Vi har beveget oss et stykke. Men Habitat Norges utfordring er at gode intensjoner, enkeltstående tiltak og initiativ ikke er nok. Vi trenger en sammenhengende, ny utviklingspolitikk i form av en stortingsmelding som reflekterer at kampen om bærekraftig utvikling står i byene.
«En verden i slum», Habitat Norges bilag til septembernummeret av Ny Tid, med 22 artikler fra verdensledende urbanister, kan være utgangspunktet for en slik melding, sier Berg.
– Dette kravet vil stå sentralt i de mange og omfattende informasjonsaktivitetene vi gjennomfører i årets «Urban oktober»-kampanje med konferanser, møter, film og panel-diskusjoner i Oslo, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Molde.
Vi lever i utsatte tider. Hvordan påvirkes urbanisering av klima, korona, strømkriser og krig?
– Kontekstene og følgelig konsekvensene er ulike. Ett fellestrekk er at mobiliteten mellom urbane sentra – by og landsbygd – øker. Vi kan snakke om en tiltakende sirkulær mobilitet – folk flytter ut av byene, men de flytter også tilbake.
En ustabil verden gir politikere og planleggere et nytt sett utfordringer, mener Berg.
– Hva blir de framtidige modellene for organiseringen av folks liv, arbeid og fritid? Hvordan redusere reiser, transport og kommunikasjon? Hvordan utnytte samspillet og synergien som ligger kontinuumet mellom «det mest rurale og det mest urbane»? Hva blir folks overlevelsesstrategier i møte med vold, kriminalitet og krig?
I samspillet mellom F-krisene er barn særlig sårbare, ifølge Berg.
– Det dreier seg nærmest om en total erosjon av deres rettigheter. Skoler, sports- og fritidsaktiviteter avlyses. De trenger mer enn noen gang friheten som byens gater og torg kan tilby. «Gammel normalitet» blir følgelig en dårlig løsning på framtidas kriser.
Mandag 3. oktober arrangeres Den internasjonale Habitat-dagen på Polyteknisk Forening i Oslo. Den årlige markeringen ble initiert av FNs bosetningsprogram i 1986, og de senere årene har urbanisering vært vektlagt med motto som «Retten til byen – bolig for alle».
– Formålet er å samle lokale og nasjonale samfunnsaktører fra akademia, sivilsamfunnet, næringslivet og media for å drøfte utfordringene, tilnærmingene og løsningene som vår urbaniserte verden står overfor. Dette samspillet mellom aktører er ifølge FNs bærekraftmål selve mantraet i arbeidet for klodens overlevelse. Habitat Norges mål er å mobilisere interesse særlig blant studenter, lærere og forskere for globale, urbane problemstillinger.
– Over hele verden gjør klimaendringene det nødvendig å fokusere på byer og tettsteders vannveier. De har vært avgjørende for sivilisasjoners overlevelse og kollaps. Vann er nødvendig for byenes naturgitte og menneskelige liv, men er også en trussel i form av styrtregn og flom.
Ja, hvilke utfordringer og muligheter knytter det seg til urbane elver?
– Elvene i verden er truet blant annet av forurensning, forsøpling og overbygging. Å bruke naturbaserte systemer for å løse forurensnings- og klimaproblemer framstår for flere og flere bymyndigheter som effektive og billige løsninger. Sosialt er det å inkludere kriminelle, narkomane og uteliggeres tilholdssteder også en utfordring.
Habitat ser hele tiden etter løsninger og samarbeid, forklarer Berg.
– Under World Urban Forum i Katowice i juni deltok Habitat Norges styremedlem Ellen de Vibe med innlegg om elvenes rolle i Oslos byutvikling. På Habitat-dagen utvider vi perspektivet og ser på utfordringer og løsninger for Katmandu, Djakarta og Nairobi. De er med gjennom et samarbeid vi har med NTNU og FNs bosettingsprogram. Målet er å bygge et globalt elveforum.
Har du eksempler på vellykkede og mislykkede forvaltninger av by-elver?
– Jeg mener Oslo de siste 30 årene har forvaltet sine 10 elver på en vellykket måte. I dag er både de åpne og lukkede elvene blant de viktigste strukturerende elementene i hovedstadens utvikling. Naturbaserte systemer er tatt i bruk for å løse forurensningsproblemer. Men spørsmålet blir hvor relevant Oslos tilnærminger blir i byer hvor befolkningsvekst sprenger alle grenser for økologisk og økonomisk bærekraft. I Djakarta har en valgt å utvide byrommet ved å bygge flytebrygger gjennom board walks. De handterer avfall og offentlige tjenester.
Oslos teknologiske og organisasjonsmessige løsninger er trolig langt mer relevant i de mange «nye» moderne «fantasibyene» som bygges rundt om i olje- og mineralrike land. Men slumelvene i Mathare og Kibera vil fortsette å spre «pest og plage». De forvaltes knapt.
Formuleringen «river regeneration» går igjen i programmet til årets Habitat-dag. Hva ligger i begrepet?
For meg dreier det seg ikke bare om å bringe liv – flora og fauna – tilbake til selve elva, men også om å gjenskape livet i byrommet og landskapene rundt. Jeg liker veldig godt begrepet «vannveier» for i utvidet forstand binder de by og land sammen økonomisk, sosialt, kulturelt og religiøst. Ifølge Sarah Ichioka og Michael Pawlin i boka Flourish: Design Paradigm for our Planetary Emegency (2021) betyr regenerering å gi elver og natur nytt liv og ikke minst bygninger mer generøsitet.
Fortell om programmet for Habitat-dagen! Hvordan ble det kuratert og hva kan publikum se frem til?
– Særlig interessant tror jeg professor Terje Tvedts analyse av elvenes betydning for utviklingen av menneskers sivilisasjoner blir. Programmet er for øvrig et resultat av en dialog mellom Habitat Norge, NTNU og UN Habitat så eksemplene på elveforvaltning verden over blir spennende. «Dagen» er mer enn et engangs-event. Neste steg blir å bygge et globalt elveforum. Det skal være et tverrfaglig nettverk for å utveksle kunnskap og erfaring når det gjelder våre vannveiers framtid. Nettverket er gitt navnet PEARLS og vil omfatte både universitet, forskningsinstitusjoner og sivilsamfunn. Habitat Norge vil bidra til at det også blir en vaktbikkje i forhold til global opinion når det gjelder livet i, langs og på våre elver.
THE INTERNATIONAL HABITAT DAY 2022: Urban Rivers – Connecting People, Cities and Rivers
03.10, 16:00 –18:00, Polyteknisk forening, Rosenkrantzgate 7, Oslo
Program Urban oktober: http://habitat-norge.org/program-urban-oktober-2020/
Etter mange år med utbyggerstyrt inkrementell byutvikling i Paradis i Stavanger tok politikerne over styringen. Hvorfor skjedde dette og hvilke interesser og idealer styrer utviklingen nå? Noe av dette har NORCE og UiS undersøkt i en sosiokulturell stedsanalyse av Paradis.
I sin nye doktoravhandling vektlegger Anja Kristin Standal den materielle og juridiske siden av urbaniteten. Gode analyser av overgangen fra bygg til gate er mangelvare i den norske konstruksjonen av den kompakte byen, ifølge Standal. Hennes mål er bedre boliger på byens bakkeplan.
Hvordan kan vi planlegge uten å drepe det urbane livet? Alf Jørgen Schnell undersøker hvordan John Keats kan lære radikale urbanister viktigheten av å holde roen når det står på som verst i en kaotisk og stygg by.