Lukk
Plan – Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling

Fasadeterskelen: – Det er viktig å gjøre gatene om til nabolag

I sin nye doktoravhandling vektlegger Anja Kristin Standal den materielle og juridiske siden av urbaniteten. Gode analyser av overgangen fra bygg til gate er mangelvare i den norske konstruksjonen av den kompakte byen, ifølge Standal. Hennes mål er bedre boliger på byens bakkeplan.

Publisert

Hei, Anja Kristin Standal, lykke til med forsvar av avhandlingen på fredag! Hva mener du med begrepet «fasadeterskel»?

– Med fasadeterskel viser jeg til et operativt begrep for hvordan relasjonen mellom gater og bygg kan formes. Målet er at vi på eksakt vis kan legge opp til å jobbe med dette både juridisk og bygningsmessig. Begrepet viser til de strukturelle koblingene mellom det som er inne og det som er ute, i den hensikt å regulere det bedre. Det er et forsøk på å vektlegge det fysiske.

I en artikkel i Plan i fjor, skrev du at dette begrepet var bedre enn «aktive fasader», hvorfor?

– Forskjellen er at en aktiv fasade, er en ambisjon om en effekt man ønsker. At en skal skape byliv, aktivitet og attraktivitet. Veldig ofte har det en publikumsfunksjon, så som kommersielle aktiviteter og så videre, at du skal bygge en butikk. Fasadeterskel er imidlertid et mer nøytralt begrep om overgangen mellom bygning og gate. Det er derfor også noe som kan studeres som et fysisk element.

– Vi snakker gjerne om estetikk, om fasadenes utseende, men for lite om hva som fungerer, sier Anja Kristin Standal. – Jeg har bodd i England og har blitt vant til å møte folk på gatene, med direkte kontakt inn gjennom innganger til husene. En slik tanke hadde vært interessant også i Norge, slår hun fast. Standal forsvarer idag sin avhandling om byplanlegging på NMBU. Foto: Benjamin A. Ward.

Kan du si hva fasadeterskler er og hvor de eksisterer i byen?

– Det finnes mange overganger fra det private til det offentlige. Kan en bygge boliger på bakkeplan, spørres det ofte. Ja, mener jeg, men da må vi tenke gjennom nettopp denne relasjonen mellom det private og det offentlige. Men vi trenger et større rom for å regulere dette feltet, og derfor trenger vi et bedre vokabular. Jeg mener vi trenger et mer relasjonelt perspektiv på det fysiske i byen. Det er ikke objektene i seg selv som er det viktige, men hvordan objekter er linket til andre objekter, hvordan de virker sammen. Alle stedene vi ferdes i, sånn som nå idet jeg går i byen, når jeg går inn i en butikk, da beveger jeg meg fra gaten og inn i et mer privat område. Og vi gjør det hele tiden. Samtidig synes jeg det strukturelle i byformen har vært for lite vektlagt. Vi snakker gjerne om estetikk, om fasadenes utseende, men for lite om hva som fungerer. Det er ganske subtile, enkle ting, men de blir ikke snakket om eller gjort noe med.

De fysiske detaljene i bygning-gate-relasjonen legger forutsetninger for å skape en levande og attraktiv kompakt by i tråd med gjeldende nasjonal arealpolitikk. Ill: Anja Standal

Hvordan har du undersøkt disse spørsmålene metodisk?

– Det jeg har gjort i denne delen av avhandlingen, er å gå kvantitativt til verks. Jeg tok en rekke bilder av gater og bygg hvor jeg vektla disse overgangene. Jeg har vel over 3 000 slike bilder. Så har jeg brukt teori som har hjulpet meg å lage et kodeskjema. Jeg har blant annet vært inspirert av Jan Gehl. Han er imidlertid relativt normativ, jeg har derimot forsøkt å bli mer deskriptiv, så kan det være opp til andre å ha meningsinnholdet om hva som er kjedelig eller spennende. Det har innebåret en omfattende kategoriseringsprosess hvor jeg har kommet frem til 16 ulike hovedtyper, som igjen har hjulpet meg å komme frem til det overordnede begrepet fasadeterskel. Relevante spørsmål her er om fasadene er åpne eller lukkede og hvorvidt de har lite eller mye dybde, altså hvor langt inn du må gå for å bevege deg fra en sone til en annen. Må du gjennom et portrom eller bare inn en dør? Det er noe med denne terskelen. Men det handler også om en symbolsk sone i fasaden som spiller inn i hvordan vi bruker byen.

– Selv har jeg sett fine nye infill-prosjekter på Grünerløkka, hvor førsteetasje er godt gjennomtenkt. Enten med å lage et åpent rom hvor det er mulig å møtes i førsteetasje, eller gjennom dører som er vendt rett mot gaten, som åpner for at en kan møtes på gaten, sier Anja Kristin Standal. Foto: Anja Kristin Standal.

Hvilke steder er begrepene dine relevante? Og hvilke steder vil du si har vellykkede sosiale fasadeterskler?

– Termen fasadeterskel kan brukes overalt i byen. Men noen fasader har bedre sannsynlighet for å få til målet om aktivitet i førsteetasjene. Selv har jeg sett fine nye infill-prosjekter på Grünerløkka, hvor førsteetasje er godt gjennomtenkt. Enten med å lage et åpent rom hvor det er mulig å møtes i førsteetasje, eller gjennom dører som er vendt rett mot gaten, som åpner for at en kan møtes på gaten. For meg er det største spørsmålet om å bygge gode boliger på bakkeplan. Skal vi få til det, er det viktig å gjøre gatene om til nabolag. Jeg har bodd i England og er gift med en engelskmann, og har blitt vant til å møte folk på gatene, med direkte kontakt inn gjennom innganger til husene. En slik tanke hadde vært interessant også i Norge. Da er det viktig å få til god nok overgang til mellom offentlige og private rom – mellom gata og bygningen, hvis ikke blir gardinene lukket.

Disputas på NMBU fredag 25. mars 2022 fysisk og digitalt.

Prøveforelesning: «Possibilities to define and regulate urban densification and transformation in accordance with the Norwegian planning and building act – illustrated through examples which highlight different aspects in and for this debate.»

Forsvar: «The Building-Street Relationship – Investigating the Art of Compact City Building in Contemporary Norwegian Practice»

Veileder: Elin Børrud, professor

Medveileder: Fredrik Holth, dosent

Artikkelen er merket med:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Det felles eide

Er det offentlige rom i ferd med å bli privat?

Overvann og kompakt byutvikling

Det kommer til å regne mer. Ledningsnettet klarer ikke å ta unna vannmassene. Hvordan kan dette håndteres?

Bybonden i Oslo vil helst ikke snakke om «urbant landbruk»

– Mange snakker om «urbant landbruk» som om det er noe fullstendig annet enn landbruk på bygda, sier Øystein Hvamen Rasmussen. Han er kommunalt ansatt bybonde i Oslo.