Lukk
Plan – Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling

Havnebyen Oslo, der fjorden er tilgjengelig

Samfunnsgeograf Alf Jørgen Schnell retter oppmerksomhet mot «Grønlikaia: 10 anbefalinger for østkantens fjordby» i en tekst på Plans nettsider. Hans omgang med fjordbyen krever et svar.

Publisert

Hav Eiendoms samfunnsoppdrag er å skape en bærekraftig fjordby og verdier for byen, havnen og samfunnet. Vi har ambisjoner om den beste byutviklingen for Oslos innbyggere, samtidig som vi skal skaffe inntekter til en moderne containerhavn på Sjursøya. Det siste er avgjørende for at en storby som Oslo skal fungere.

Schnell gir i sin kritikk inntrykk av at havneindustrien flyttes helt ut av byen. Sannheten er at Oslo Havn satser på Sydhavna med et svært langt perspektiv. Jo mer gods havna kan ta imot i nærheten av der varene skal leveres, desto mer klimavennlig. Satsingen på Oslo Havn som verdens mest effektive og miljøvennlige bynære havn er en del av en utvikling som er bærekraftig både for byen og fjorden. Transport av varer med skip reduserer klimagassutslippene ved transporten med 60% i forhold til alternativet som er lastebil.

Å selge unna havnearealet i sentrum for å «gjøre fjorden tilgjengelig for byens befolkning» har vært kommunens politikk siden Fjordbyvedtaket for over 20 år siden. Det har ført til en transformasjon av Oslo. Der det tidligere var trafikkmaskin og industri, er det i dag allmenninger, strender, sjøbad, møteplasser og kulturinstitusjoner til glede for allmenheten. Byen som tidligere kun vendte seg mot marka, har nå åpnet seg også mot fjorden. Hav Eiendom er stolte av å ha bidratt til denne utviklingen og Oslo har blitt en bedre by å leve i.

Hav Eiendoms planlegging av Grønlikaia baserer seg på en langt mer omfattende medvirkningsprosess enn hva som er vanlig. På vårt oppdrag har Rodeo arkitekter brukt halvannet år på å snakke med et bredt utvalg av grupper som er berørt av utviklingen. Rodeo har gjennomført blant annet samarbeidsprosjekt med sentrumsskoler og byvandringer med lokale historielag, ungdomsråd og funksjonsnedsatte. Under en utstilling på Deichman Bjørvika var byens befolkning invitert til å delta i øvelser som omhandlet program og konsept for Grønlikaia.

Til å behandle og strukturere materialet fikk Rodeo hjelp av eksperter med ulik by-kompetanse som Erling Dokk Holm, Monica Fleisje fra Bymiljøetetaten, Runar Eggesvik, Marianne Netland fra Bydel Gamle Oslo og Christoffer Holseter fra Bydel Nordstrand. Sammen utformet de 10 anbefalinger for Grønlikaia som Hav Eiendom har mottatt med stor interesse.

Vi er nå i gang med neste fase – DEIG. DEIG er forkortelsen for Doughnut Economics i Grønlikaia – en modell inspirert av Kate Raworths smultringteori. Her har vi et 360-blikk på hvordan Grønlikaia kan utvikles med vekt på både sosial og økologisk bærekraft. En rekke ressursmiljøer bidrar til grundigheten og ambisjonsnivået i denne fasen, blant annet FutureBuilt og Grønn Byggallianse.

Grønlikaia er den siste delen av Fjordbyen øst i Oslo. Havnepromenaden skal forlenges med en kilometer, og byens innbyggere vil få tilgang til tusen nye meter havnepromenade. Vi vil gi Oslo, og ikke minst gi innbyggerne i Bydel Gamle Oslo, tilgang på blågrønne kvaliteter som ikke er der i dag. Solnedgangen ved fjorden skal være for alle.

Ill. Rodeo arkitekter.

Artikkelen er merket med:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.