Lukk
Plan – Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling

– Huset skal være et hjem fremfor et investeringsobjekt

Bydelen Svartlamon i Trondheim begynte som en husokkupasjon for snart 30 år siden. Nå er daglig leder Kathrine Emilie Standal blant innlederne ved Norsk Planmøte 2018 for å snakke om Svartlamons satsning på byøkologi, bærekraft og selvbyggeri. Men Svartlamon er fortsatt punk, mener hun.

Den norske boligpolitikken er i dag ensidig rettet mot kapitalkreftene, og ikke mot menneskene som skal bo i boligene eller i byene, ifølge Kathrine Emilie Standal, daglig leder for Svartlamon boligstiftelse.

Standal mener invitasjonen til planmøtet vitner om at Svartlamon ikke lenger er noe fremmed og sært, og anerkjenner et behov for å tenke annerledes rundt boligbyggepolitikk. 

Hvilke perspektiv vil du presentere på vegne av Svartlamon?

– Det er veldig kjekt å bli invitert til Norsk Planmøte, det er tegn på at vi gjør noe som også resonnerer i det større samfunnet. Jeg tror mange lengter etter alternativer til dagens boligpolitikk uten å finne så mange. Vi får stadig flere invitasjoner til ulike arenaer for foredrag, og jeg tror det vitner om en endring med nye behov. Vi tror det er en tørst etter alternativer til den markedsstyrte boligutviklingen, der vi ser at stadig flere faller utenfor markedet. Der vi fjerner oss fra tanken om et hjem, at en bolig heller er et investeringsobjekt. Vi viser at folk kan være med og bestemme hvordan hjemmene deres skal være. Den norske boligpolitikken er i dag ensidig rettet mot kapitalkreftene, og ikke mot menneskene som skal bo i boligene eller i byene.

Hvordan har Svartlamon klart å overleve?

– Først var det en lang kamp i over ett tiår, og da beboerne endelig vant den kampen tror jeg politikerne tenkte at da må vi la dem få være. I 2004 fikk vi bygget Nyhuset og Brioklossen som de kalles på folkemunne, tegnet av Brendeland & Kristoffersen like etter opprettelsen av Svartlamon, senere har vi bygget mer. Dette er et viktig område for alle som bor her, og byggingen av eksperimentboligene viser at Svartlamon som geografisk område også har betydning både lokalt og nasjonalt. Vi fikk hederlig omtale for disse boligene ved Byggeskikkprisen sist fredag. Vi har også vært på Nasjonalmuseet for arkitekturs utstilling «Et sted å være» – om norsk samtidsarkitektur mellom 2011 og 2016. Vi var ett av de 25 prosjektene som ble stilt ut.

Hva er din bakgrunn, som daglig leder?

– Jeg har en master i religion og samfunn, har jobba masse med grasrotorganisasjoner og hatt mye ulike jobber gjennom studiene. Men jeg hadde ingen fagkunnskap da jeg begynte med dette for drøyt fire år siden, så jeg har lært masse.

Hvordan har dere klart å få til samarbeid med politikerne?

– Trondheim er en ganske rød by politisk sett, og FrP og Høyre har relativt liten støtte her, i motsetning til andre større byer i Norge. FrP vil legge oss ned hver gang Svartlamon er oppe til politisk behandling, men jeg tror man må se forbi kun kroner og øre. Om Høyre hadde fått det som de ville for 20 år siden ville kommunen fått 20 millioner, mens oppkjøperne ville blitt eventyrlig rike på tomta på sikt. Så takket være Svartlamon er det kommunen som sitter på verdiene, og vi har tatt vare på boligene via stiftelsen. Så all verdien i området ble tatt vare på av beboerne, og gjennom støtte fra beboerne i Trondheim som ser verdien i å være en mangfoldig by. Det er et knøttlite geografisk område, men vi bringer virksomheten vår ut i byen. Vi har mange kunst- og kulturarbeidere boende, og mennesker som ellers måtte hatt kommunal hjelp til å greie å bo, men det bor mennesker som speiler hele byen.

– Om Høyre hadde fått det som de ville for 20 år siden ville kommunen fått 20 millioner, mens oppkjøperne ville blitt eventyrlig rike på tomta på sikt, sier Kathrine Emilie Standal. – Så takket være Svartlamon er det kommunen som sitter på verdiene, og vi har tatt vare på boligene via stiftelsen.

Hvordan skal folk gå fram hvis de vil starte sitt eget byggelag?

– Haha, godt spørsmål! For det første må man finne andre som vil det samme. Det er mange måter å gjøre det på, sånn nordmenn tenker rundt boligbygging og regulering av tomter er veldig snevert, sammenlignet med andre land. De fleste andre land har en helt annen politikk bak boligutvikling, som åpner for at man kan gå sammen og bygge. Så man trenger noen visjonære politikere i kommunen, i byggesakskontoret og byplankontoret, som vil være med på det. For vi er helt avhengige av gode folk i kommunen, jeg har jo selv ingen byggfaglig bakgrunn, så vi trenger å sparre med folk som synes det er gøy å tenke annerledes. Og så må vi jobbe politisk for å endre lovverket, så det kan gis rom for flere måter å gjøre det på. De store utbyggerne presser på hele tiden, hva angår areal og lysforhold, så det blir dårligere for oss som skal bo der og mer penger å tjene for dem. Hvorfor ikke presse på for å gjøre det motsatt, så det blir bedre for folk å bo? Men de store utbyggerne har proffe folk som jobber for seg hele tiden, mens det å få gjennom en byggesak for privatpersoner er komplisert.

Er det noe å spare på selvbyggeri?

– Våre fem rekkehus har blitt bygget for en totalsum på 3 mill. Om du åpner www.eksperimentboliger.no, kan du lese om det. Tomta er jo festet, så det ble ikke utgifter der, men vi har bygget fem rekkehus og et felleshus med gjesterom, vaskerom og bodplass. Vi har bygget seks hus for tre mill., og det inkluderer alt – graving, byggesøknader, elektrikere, rørleggere. Vi dispensasjon fra universell utforming. Beboerne har bygget disse husene sammen, og boligstiftelsen eier og er byggherre, så selvbyggerne har bygget hus de ikke eier selv. Vi fikk mange søknader, så det er åpenbart et udekket behov, for selvbyggerne sier det er befriende å få ta egne valg om hva som passer meg og min familie, fremfor «hva øker verdien på min boliginvestering». At huset skal være et hjem fremfor et investeringsobjekt. Så det er åpenbare mangler i vårt såkalte frie boligmarked, som er ekstremt ufritt for veldig mange.

Dere har kontrakt frem til 2021, hva skjer da?

– Da får vi forhåpentligvis femtiårskontrakt! Vi ønsker oss jo langsiktighet, nå har vi hatt to runder med tiårskontrakter. Vi mener Svartlamon har vist seg såpass verdifull at vi bør få en langsiktig leiekontrakt. Jeg ser ingen grunn til ikke å tenke langsiktig om Svartlamon, som vil gi en trygghet for beboere og for stiftelsen, så vi kan utvikle oss enda mer. I en ideell verden ville vi hatt mer plass, så vi kunne bygge enda mer og vise hva man faktisk kan få til, i et område der beboerne i stor grad er drivende kraft for området. For Trondheim skal være en samskapende kommune, det har blitt vedtatt, og stadig flere ser verdien i at innbyggere skal være med og påvirke hvordan byen skal bygges. Og vi på Svartlamon er en enorm kunnskapsbank, som kan brukes! Så her bør styresmaktene vise at de tar egne politiske vedtak på alvor, og jeg tror de ser verdien i at Svartlamon består.

30 års etter okkupasjonen, er Svartlamon fortsatt punk?

– Vi har jo aldri vært okkupanter, men tja. Jo, vi er punk, men også veldig mye annet. Motstanden mot en ovenfra-styring er der. Man kan drepe Svartlamon ved å nekte oss leiekontrakt, men også ved å gi føringer og bestemmelser ovenfra om hva og hvordan vi skal være. Svartlamon som bydel er en spydspiss, vi har drevet urban dyrking i 15 år, vi driver alternativ boligbygging og viser fungerende alternativer til hvordan vi bygger og bor sammen, boligsosialt sett. Det kommer så mange gode ideer fra beboerne på området, det er de som driver det framover, hele området er basert på Lokal Agenda21 – brukerne, som vet best – og det er en tankegang for folk som ellers er vant med å styre er vanskelig å forholde seg til. Så ja, Svartlamon er punk og anarkistisk og selvgrodd og selvgjort. Og vi tror at nedenfra-prosesser gir best resultater for folka som faktisk skal bo i boligene og i området.

Ittjnå som kjæm ta seg sjøl: Med gjør-det-selv-innstilling har man klart å bygge svært billige boliger i Trondheim.

Svartlamon i Trondheim

  • Norges første byøkologiske forsøksområde med om lag 240 beboere. Området er organisert og drives etter prinsipper om bærekraftige miljøløsninger, flat struktur, gjennomsiktig økonomi, lav standard og rimelig utleie.
  • Svartlamon boligstiftelse forvalter cirka 130 boenheter, fra bofellesskap, leiligheter i større bygårder og noen eneboliger. De fleste bygningene er i dag eid av Trondheim kommune, men boligstiftelsen har selv fått oppført et femetasjers boligkompleks av massive treelementer i Strandveien 37- 39, med fire bofelleskap for fem-seks beboere i hvert, seks studioleiligheter samt ett næringslokale
  • Svartlamon beboerforening stiftet I 1990. Formålet var å bevare husene, og å kjempe for billige, sentrumsnære boliger. Alle som har leiekontrakt hos Boligstiftelsen er automatisk medlem i Beboerforeninga.
  • Svartlamon boligstiftelse har det formelle ansvaret for å forvalte og vedlikeholde utleieboliger på Svartlamon. Stiftelsen ble opprettet av Trondheim bystyre i 2001, og kom i drift fra 1. november samme år. Sammen med Svartlamon kultur- og næringsstiftelse har boligstiftelsen som oppgave å gjennomføre målsetningen for Svartlamon som økologisk område slik denne ble definert av Trondheim bystyre. Det overordnede målet er at Svartlamon skal bli en alternativ bydel med stort rom for eksperimentering, forsøk og utprøving. Det gjelder både boliger, boformer, sosialt samspill, medvirkning, økologi og energi, kommunale tjenester, kunst, kultur og næringsutvikling. Svartlamon kultur- og næringsstiftelse forvalter lokaler til næringsvirksomheten på området. 

 

Artikkelen er merket med:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *