Hva kan man avtale i leiekontrakter? Hvor lenge kan man bo og hvor høyt kan husleien settes opp? I midten av juni offentliggjorde regjeringen at de har oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå husleieloven.

– Utvalget skal gå gjennom husleieloven og blant annet vurdere, og foreslå, endringer som styrker leietakeres rettigheter, sikrer grunnleggande botrygghet og som gjør at loven er tilpasset situasjonen i leiemarkedet, heter det i en pressemelding fra kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Travel høst

Utvalget består av jurister, forskere og medlemmer i leiemarkedsorganisasjoner og skal ledes av Jardar Sørvoll, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet og leder av BOVEL, senter for bolig- og velferdsforskning.

Sørvoll har jobbet med boligforskning siden 2008, blant annet med kommunal utleiesektor, profesjonell utleie og boligmarkedets vanskeligstilte.

– I min forskning har jeg vært opptatt av begge sidene ved et leieforhold – vilkårene til både utleier og leietaker. Det er tror jeg er en styrke som utvalgsleder.

Mandatet rommer punkter om leietageres botrygghet, konfliktdemping, krav til depositum og boligtilstand og skillene mellom private og profesjonelle utleiere.

– Vi har fått et godt og klart mandat. Jeg gleder meg til å diskutere viktige rettslige og samfunnsmessige spørsmål med medlemmene i utvalget. Vi har en travel høst foran oss. Vi har en delleveranse som skal være inne allerede i januar, så det er naturlig å rette blikket dit først.

Ydmykhet

Utvalget skal vurdere endringer som ivaretar interessene til partene i leiemarkedet på en samfunnstjenlig måte.

– Det er viktig for meg å få fram at husleieloven er en lov som berører alle nordmenn, sier Sørvoll.

– Og også folk som kommer til Norge fra utlandet for kortere eller lengre opphold. Det er veldig få som ikke er leieboere eller utleiere i løpet av livet. Veldig mange er begge deler. Det er inspirerende for meg å få lov til å jobbe med disse viktige spørsmålene i loven, både med et dyktig sekretariat og med kompetente utvalgsmedlemmer. Det er en viktig lov, så vi skrider til verket med ydmykhet.

Viktig fordi den berører så mange mennesker?

– Ja. Og selv om du eier egen bolig, kan det hende at barna dine er leieboere. Det angår oss alle. Leiemarkedet består av alle mulige slags folk. Noen er der kort, noen over lengre tid. Selv om de er en sammensatt gruppe, har leieboere i snitt lavere inntekt og lavere utdanning. Men det er viktig å understreke at det er et stort mangfold.

Det vil alltid være et leiemarked

Hvordan vil du beskrive markedet? Hvordan ser det ut for de som skal leie?

– Det er nettopp slike spørsmål vi får anledning til å diskutere i utvalget. Jeg vil ikke gå inn på en generell beskrivelse nå. Men stikkordet er variasjon. Det er viktig å ikke generalisere. Loven må ta mange forskjellige hensyn. Det er det som blir spennende.

Hva kan du si om utviklingen i leiemarkedet?

– At den har vært veldig stor. I 1920 leide 95 prosent av befolkningen i Oslo sin egen bolig. I dag er det langt færre, men fortsatt mange, det er ca. 30 prosent. Men tidligere leide mange bolig gjennom hele livsløpet. Nå etablerer flere seg i borettslag, sameier og eneboliger. Utviklingen har vært i tråd med norsk politikk, som har lagt opp til at folk flest skal eie egen bolig. Men det vil alltid være et leiemarked med stor velferdspolitisk betydning. Derfor er det viktig at vi har en moderne, tilpasset husleielov.

Hvem er det som leier ut? Er det slik at det nå er flere større firmaer der det tidligere var privatpersoner?

– Der har jeg ikke noe oppdatert tallgrunnlag foran meg. Men vi registrerer jo at det er store aktører på banen, og det er noe av det vi skal se på i arbeidet med husleielovutvalget. Det er ikke noe nytt med profesjonelle utleiere, men nå er de en aktør på markedet som vi kanskje må tilpasse husleieloven etter.

– Balanse gir legitimitet

Hva kan du si om sammensetningen av utvalget?

– Det er godt og variert. Noen har bakgrunn fra leieboersiden, noen fra utleiersiden. Vi har eksperter med ulike kompetanse, de har erfaring fra kommuner, private virksomheter og organisasjoner. Balansen i utvalget gir det legitimitet.

Hvordan kommer dere til å arbeide?

– Det blir en heftig møteperiode helt frem til vi skal levere i 2024. Jeg gleder meg til å jobbe sammen som et lag og ha gode diskusjoner hvor alle skal komme til orde. Vi skal få belyst ulike problemstillinger. Det blir en kollektiv arbeidsform og selv om vi har en alvorlig oppgave foran oss, håper jeg vi kommer til å utføre den med humør.

Hva blir avgjørende for beslutningene dere tar?

– Kunnskap og vurderinger vil ligge til grunn. Det er jo et alvorlig arbeid. Jeg er nysgjerrig på de faglige innleggene vi skal presenteres for. Det vil sikkert bli belyst problemstillinger jeg ikke vet nok om i utgangspunktet. Vi må utfordre oss selv og være nysgjerrige.

Utvalget består av følgende medlemmer:

Jurist Silje Flack Bergby, Trondheim

Advokat Benedicte Björkfors, Bodø

Politisk rådgiver Hanne Beth Borge, Oslo

Advokat Kristoffer Dons Brøndbo, Tromsø

Professor Torfinn Harding, Stavanger

Direktør Bjarte Høysæter, Bergen

Eiendomsforvalter Maren Kartvedt, Bergen

Advokat Anders Leisner, Oslo

Student Dalin Malek, Asker

Daglig leder Kathrine Emilie Standal, Trondheim

Daglig leder Lars Aasen, Nesodden