Torsdag 9. og fredag 10. november arrangerer BOBY fagkonferansen Norsk Planmøte på Verdensteatret i Tromsø. Konferansen, som i år også kan følges digitalt, ble arrangert første gang i 1990 og har siden blitt en viktig biennal møteplass for folk som jobber med og er interessert i samfunnsplanlegging og stedsutvikling.
For Karen Hatleskog Zeiner, som til daglig jobber som urbanist og landskapsarkitekt i Asplan Viak, blir dette første planmøte som leder for BOBY. Hun har en stor oppgave å ta fatt på.
– Det er et veldig godt fagmiljø i Tromsø når det gjelder økologi, samfunnsgeografi, landskapsarkitektur og stedsutvikling. Man merker klimaendringene tydeligere i de nordlige områdene, naturen er mer sårbar, samtidig som det er her den største nedbyggingen skjer.
Det alvorlige bakteppet for tematikken for årets konferanse forplikter.
– Vi har et behov i steds- og byutviklingen og i samfunnet for øvrig å gjøre gjennomgående samfunnsendringer. Norge har sammen med 196 andre medlemsland i FN signert naturavtalen.
Naturavtalen, hvis mål blant annet er å verne 30 prosent av hav- og landområder og restaurere 30 prosent av ødelagt natur, ble signert i Montreal i 2022 og markerer et historisk skille i global naturpolitikk.
Hvorfor har dere valgt å fokusere så sterkt på naturforvaltning i år?
– Vi ser en stykkevis transformasjon både i byer og på mindre steder. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfoldet, men på tross av dette fortsetter nedbyggingen, ofte i det grønne skiftes navn, sier Zeiner.
Torsdag 9. november holdes en rekke innlegg av fagfolk med ulik fagbakgrunn, mens dagen derpå er viet til en befaring for konferansedeltakerne. Torsdagen avsluttes med et debattpanel der temaet er aktivisme som virkemiddel for å nå klimamålene i stedsutviklingen.
– Vi har seige prosesser i stedsutviklingen som går over mange år, og som også kan virke fremmedgjørende for folk som ikke har dette som levebrød. For å få til endringer er vi avhengig av at folk engasjerer seg for verdier som ikke nødvendigvis er så synlige. Temaet for paneldebatten er om byråkratiet og planleggingsfelter er tilstrekkelig rigget med dagens verktøykasse, eller om vi også må søke en mer aktivistisk tilnærming.
BOBY henter også inn en rekke andre perspektiver for å belyse sakskomplekset.
– Haakon Rasmus Rasmussen fra 3RW arkitekter i Bergen kommer for å snakke om deres restaureringsprosjekt Landscape Healing for Forsvarsbygg. Og ikke minst har vi invitert professor i urbanisme fra universitet i Leuven, Kelly Shannon, som har vært en foregangskvinne som var tidlig ute med å koble landskapsarkitektur- og urbanismefeltet med klima- og naturkrisen.
Zeiner mener at naturverdier ikke har blitt verdsatt særlig høyt, på tross av omfattende konsekvensanalyser og utredningsarbeid.
– Grønnvasking av prosjekter er et omfattende problem hvor enkle løsninger som ikke nødvendigvis har så stor virkning på det store bildet blir løftet frem. Heldigvis ser vi her er en endring.
Konferansen byr også på økonomiske perspektiver spisset inn mot årets tematikk.
Historiker og postdoktor ved Handelshøyskolen BI, Ola Innset, har forsket mye på økonomisk historie. Han har blant annet skrevet boken Markedsvendingen – nyliberalismens historie i Norge. Innset finner det interessant at han som nyliberalismeforsker er invitert til en konferanse om samfunnsplanlegging.
– Nyliberalismens opprinnelige skyteskive var jo faktisk samfunnsplanlegging, eller mer presist økonomisk planlegging, sier han. – Dette grunnargumentet om at planlegging alltid vil feile i et komplekst, moderne samfunn har vært innflytelsesrikt også innenfor byplanlegging og arkitektur. Nyliberalistene har pekt problemer med både byplanlegging og økonomisk planlegging, og har på mange måter diskreditert hele ideen om planlegging.
Nyliberalismens grunnidé er at den kapitalistiske markedsøkonomien er en form for «spontan orden», som ikke er planlagt.
– Samtidig som det er åpenbart at også markedsløsninger fordrer stor grad av planlegging og regulering, det være seg i byplanleggingen eller i samfunnet som helhet. Det nyliberalismen egentlig er en protest mot er verken planlegging eller staten i seg selv, men heller politikk og demokratiet som koordinerende mekanisme heller enn markedet.
Innset mener at synet på planlegging uansett er nødt til å bli mer realistisk framover.
– Når vi står i den den situasjonen vi gjør nå, med en omfattende økologisk krise, tror jeg det er helt åpenbart for de aller fleste at man må ta store grep og at det må planlegges, selv om det er komplisert. Det er ikke sånn at markedets spontane krefter kommer til å kutte utslippene nok til at vi ikke får katastrofale klimaendringer og naturtap.
Nedvekst er også et konsept Innset kommer til å snakke om i sitt innlegg.
– Man må planlegge konkret for utslippskutt og bevaring av natur, men ideen om nedvekst tenker jeg at kan bli litt vel abstrakt. Økonomisk vekst kan være så mangt, det er jo egentlig bare en indikator kalt brutto nasjonalprodukt, og hvis nedvekst blir en kamp mot at den indikatoren skal øke, risikerer man at det omtrent blir til en kamp mot menneskelig aktivitet – en selvfornøyd middelklasseideologi med mindfulness og lange turer i skog og mark.
Innset mener at nye ideer og mer aktivitet enn noen gang må til for å komme noen vei, og at man ikke bør hengi seg til ideen om at mennesket må trekke seg tilbake og ikke være så aktivt.
Kan aktivisme og nyliberalisme finne en eller annen sameksistens?
–Aktivisme som en direkte politisk måte å opptre på i verden står jo i motsetning til den nyliberale grunntanken om at det kun er som selvsentrerte markedsaktører vi driver samfunnet framover.
Innset poengterer allikevel at de som frontet nyliberalismen i sin tid også var aktivister for sin sak, noe som bringer fram det selvmotsigende i den nyliberalistiske ideen om markedssamfunnet.
– Men enhver aktivisme er jo på en måte en negasjon til nyliberalismen.
Spennende perspektivbrytninger kan med andre ord forventes på Norsk Planmøte 2023. Facebook-event her.