Lukk
Plan – Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling

Ombruk: Franzefoss inn i Resirqel

– Samarbeidet med Franzefoss er et planlagt steg i retning av landsdekkende satsning, sier Martin Eid, partner i ombruksselskapet Resirqel. Ideen til selskapet ble sådd da han selv erfarte hvor mye materialer som kastes i byggeprosjekter.

Publisert

I 2007 stiftet Martin Eid sitt første firma, et lite håndverkselskap som etter hvert skulle bli til entreprenørselskapet Prosjektmester.

– Jeg hadde utdannet meg som tømrer allerede i 2003, men arbeidet innen salg og kundeservice de påfølgende årene.

– Jeg stiftet selskapet da jeg var 25, og det ble det raskt høy vekst.  De årene jeg var daglig leder, gikk vi fra 0 til 74 millioner i omsetning, med jobber innen rehabiliteringsmarkedet, blant annet for borettslag. Jeg ble tidlig observant på store volumer med overskudd, mye materialer av god kvalitet som ble kastet.

Spiren til Resirqel var å søke et skattefunnprosjekt som handlet om å se på hvordan man kunne nyttiggjøre seg av overskuddsmaterialer på en mer bærekraftig måte. Søknaden ble innvilget.

– Vi kastet oss rundt og plukket blant annet ned masse fet oslobrent takstein – patentstein – fra et tak på Galgeberg, satte det på søtten paller og begynte å se om vi kunne selge det videre.

Ombruk, ikke gjenbruk

Eid og Prosjektmester fortsatte å plukke ting fra prosjektene sine som de vurderte som for ille å kaste.

– Jeg så fort at dette hadde et stort markedspotensial, og etablerte Resirqel (uttales re-sirkel) parallelt med Prosjektmester i 2013.

Med gjenbruk som filosofi?

– Vi er nøye på å skille mellom ombruk og gjenbruk. Gjenbruk innbefatter også materialgjenvinning. Norsk gjenvinning kan hevde at de er best på gjenbruk fordi de sirkulerer materialer. Det vi driver med er ombruk. Det handler om å ta produktet og ikke knuse det, ikke degradere verdien ned til et sekundært råstoff. Filosofien er at fremtidens ressurser allerede er i bruk. På ett eller annet tidspunkt har vi ikke flere ressurser å hente ut, og da må vi benytte oss av de tingene som allerede er produsert. Engasjement for miljø og klima ligger i bunnen for det vi gjør.

Ikke gjenbruk: – Det vi driver med er ombruk. Det handler om å ta produktet og ikke knuse det, ikke degradere verdien ned til et sekundært råstoff, sier Martin Eid. Foto: Privat.

Tragisk

Hva er din diagnose på ombrukssitusjonen i dagens bygge-Norge?

– Det er ikke registrert noe prosenttall i det hele tatt i norsk byggenæring. Det er på null komma ett-eller-annet, hvis det i det hele tatt er noe. Det foregår noe, men forbedringspotensialet er enormt.

De aller fleste bruker nye materialer?

– Og de kaster mye materialer. 20 prosent av avfallet som genereres kommer fra nybyggprosjekter. Mye av det er emballasje og ting som nødvendigvis må kastes. Men det er også mye overskuddsvarer: ting som er feilbestilt eller har ligget ute uten presenning under et regnskyll.

Eid tror lave materialkostnader har vært en del av årsaken.

– Treverk har vært billig lenge, i motsetning til arbeidskostnader. Når man rigger ned et byggeprosjekt, blir gjerne de siste fulle pakkene med panel eller konstruksjonsvirke saget opp og puttet i en container i stedet for å gjøre noe positivt med dem. Det er få rutiner for å få brukt slike rester. Det er kjempetragisk. Utrolig dårlig ressursutnyttelse.

Europas største

Noe av kjernevirksomheten i Resirqel er å kartlegge bygg som skal rives eller rehabiliteres. Det begynner med byggherrer, folk som har en eiendom de skal rive eller rehabilitere, og bygningsmasse med materialer som tradisjonelt blir kastet.

Hvordan går dere frem?

– Vi jobber systematisk med å dokumentere ressurser i disse byggene og peker ut de som har et potensial for ombruk. Teknologiselskapet Materia AS har utviklet et kartleggings- og databaseverktøy som hjelper oss med å dokumentere, vurdere og få oversikt over produkter, volumer og mengder. Vi kan dermed gi kunden en ombruksrapport som sier noe om hva som finnes i bygget av verdifulle ressurser – hva vi anbefaler å gjøre med dem og hvilken effekt det vil ha..

Deretter jobber selskapet fysisk med materialene i et eget lager på Økern.

– Prosjekter med ombruksmaterialer trenger enten mellomlagring eller hjelp med videreformidling. Vi bistår med dette. Dette har vi gjort for våre kunder siden 2015, og vi utvider også dette tilbudet for alle byggherrer som vil lagre, videreformidle eller kjøpe brukte byggevarer.

Konseptet Eid sikter til heter Sirkulær ressurssentral, som utvikles i samarbeid med offentlige og private partnere og som skal driftes av Ombygg AS, et datterselskap av Resirqel. Ambisjonen er å pilotere lagertjenestene og materialsalget i industriell skala – i det som blir Europas største sentral for ombruksmateriale.

Inventaret huses av det 4500 kvadratmeter store teltet som dekket Regjeringskvartalet under rehabiliteringen etter 22. juli-bomben. Det er donert til formålet av Statsbygg,  som er en av etableringspartnerne i Sirkulær ressurssentral.

Bearbeiding, kontroll og håndtering

Resirqels virksomhet krever kompetanse fra mange områder:

– Selv er jeg utdannet bygg- og tømrermester og har bakgrunn som entreprenør. I tillegg er vi to arkitekter, en landskapsarkitekt, en økonom som tidligere har vært daglig leder for en stor eiendomsutvikler, to byggingeniører og en pensjonert dataingeniør.

Hva er de største kostnadene ved ombruk?

– Håndteringen, bearbeidingen og den eventuelle redokumentasjonen som skal gjøres. Graden av det. Hvis du har ferdigdokumenterte vinduer fraktsikret på en pall, er det veldig lite kostnad i å ta dem inn og videreformidle. Men hvis du har monterte vinduer i en fasade, med fugemasse rundt, i tolvte etasje, kan det koste mye å få dem ut, rense dem og få dem testet for om de møter dagens krav.

Teoretisk og fysisk

Ved siden av utviklingen av Sirkulær ressurssentral har Resirqel også tatt andre omfangsrike og utfordrende oppdrag: Som materialsalg og rådgivning/materialfomidling i Entra eiendoms rehabilitering av ombruksprosjektet i Kristian Augusts gate 13 og utviklingen og byggingen av en felles beboer-takstue for Aspelin Ramm i Nordre gate.

– Den består 100 prosent av ombruksmaterialer.

Prosjektene har også vært av ren teoretisk art:

– Vi skrev rapporten Forsvarlig ombruk av byggematerialer for Direktoratet for byggkvalitet i 2019, en stor og krevende oppgave som fordret gjennomgåelse av faglitteratur, undersøkelser av hva som rører seg på europeisk plan – og hvordan man håndterer regelverket for omsetning og bruk av brukte byggevarer i de ulike landene.

Ombruk er det optimale

Denne uken offentliggjorde ombruksselskapet Resirqel et samarbeid med avfalls- og gjenvinningsgiganten Franzefoss.

– Vi er i en nisje med grense mot det de tradisjonelle avfallsentreprenørene driver med. Å få en av dem på laget har vært en langsiktig ambisjon, et mål vi har jobbet for i flere år. Vi har hatt god dialog med de tre største, men fant best kjemi og grunnlag for samarbeid med Franzefoss og er glade for at vi endelig har kunnet fortelle markedet om det.

Hvordan vil samarbeidet arte seg i praksis?

– De investerer midler og vil eie 20 prosent av Resirqel. Så vi beholder i praksis vår råderett over bedriften, og får med oss en langsiktig og solid samarbeidspartner i videreutvikling. Franzefoss har allerede en stor industriell infrastruktur og landsdekkende virksomhet, som gjør oss sterkt rustet for bredere nasjonal satsning.  Franzefoss forvalter også store materialstrømmer som vi sammen ønsker å løfte høyere opp i det som kalles avfallspyramiden. Hvor ombruk er det optimale, nest etter å prosjektere så godt at det ikke oppstår noe avfall.

 

Artikkelen er merket med:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Byggindustrien ser med stor uro fram mot korona-høsten

Hva skal redde byggvareindustrien fra koronakollaps? Mer penger til kommuene? Til Husbanken? Mer oppussing av hus og hjem?