YouCount: Samskaping og folkeforskning med ungdom er et treårig EU-prosjekt der elleve partnere i ni land bruker ungdommer til å forske på utenforskap og inkludering.
Reidun Norvoll ved OsloMet er koordinator for hele prosjektet, som denne uken fikk hederlig omtale under utdelingen av EUs citizen science-pris.
– Vi utvikler samfunnsvitenskapelig folkeforskning rettet mot sosiale tema, sier Norvoll til Plan. – Vi ønsker mer kunnskap om sosial inklusjon blant unge og bruker folkeforskning som middel. Vi har ti lokale prosjekter eller caser i ni land. Alle jobber med ulike ungdomsgrupper og beslektede innfallsvinkler til sosial inklusjon. I Norge har det handlet om jobbdeltakelse.
Folkeforskning eller citizen science innebærer at mennesker utenfor fagmiljøer deltar som medforskere, gjerne på områder de har unikt innblikk i.
– Vi prøver å inkludere unge som ofte faller utenfor vanlig forskning og som bærer en større risiko for sosial eksklusjon. Som illegale flyktninger eller funksjonshemmede eller folk i utsatte områder. Vi tar dem med i forskningsteamene, som også består av studenter og mer «vanlige» ungdommer.
I bydelen Gamle Oslo, har Sara Berge Lorenzen vært en del av prosjektets norske case, som har vektlagt arbeid og sosialt entreprenørskap.
– Temaet skulle komme fra ungdommene selv, forteller Berge Lorenzen, som brukte nettverk og lokale partnere – stakeholders – i rekrutteringen. – Vi har jobbet med ungdom i Gamle Oslo tidligere, og alltid fått høre om to behov: Et sted å være og å få den første jobben.
– Vi lønnet ungdommene som var med. Vi startet med å gi dem tre dagers opptrening i forskningsmetoder. Vi trente på deltakende observasjon, intervjuteknikk og spørreundersøkelser, i tillegg til at de ble kjente med prosjektet og temaet. Vi lagde definisjoner: Hva tenkte ungdommene om hva sosial inkludering er? Vi tok med oss perspektivene videre i forskningen.
Fagmiljøet og de unge, lokale forskerne har jobbet sammen i halvannet år, med base på Interkulturelt museum på Grønland, som også er en av partnerne.
– Vi har møttes annenhver uke og gjort ulike forskningsaktiviteter som intervjuer og workshops.
Ungdommen er også med på analysen av kunnskapsmaterialet de har skaffet til veie.
– Det er avgjørende at de er med i alle deler av prosessen, ikke bare i innsamlingen av data, men at de også deltar i tolkningen av dem.
Forskningen har munnet ut i utstillingen UNGfluencer på IKM.
– Vi viser frem det vi har funnet ut og de nye ideene forskningen har gitt oss.
Lorenzen og kollegene har jobbet med lignende metoder tidligere.
– Men aldri så lenge med samme ungdomsgjeng, eller i et så stort forskningsprosjekt om sosial inkludering. De stiller mye mer relevante spørsmål enn oss, spørsmål vi ikke hadde kommet på selv. At de tar med egne vinklinger inn i forskningen har vært utrolig verdifullt. Når vi forsker på ungdom, er det viktig å la ungdommene være med på prosessen. Flere forskere burde jobbe på denne måten.
Hva er de viktigste funnene deres?
– Flere kommuner og bydeler har lagt vekt på at det skal finnes jobber til ungdom. Det er superbra. Vårt fokus har vært hvordan det å få jobb bidrar til at du føler deg sosialt inkludert. De unge medforskerne snudde etter hvert vinklingen og sa: Det er også viktig at du føler deg inkludert på den jobben du har! At jobben har kvalitet og mening. Vi gikk fra å snakke om kvantitet til kvalitet når det gjaldt jobb.
Forskningen har resultert i syv viktige kriterier som kan brukes som retningslinjer i utvikling av arbeidsplasser for ungdom:
– Kriteriene kan danne utgangspunkt for kommuner, næringsliv og andre som tilbyr jobb til ungdom.
Hva betyr anerkjennelsen, den hederlige omtalen fra EU-mønstringen?
– Det er gøy for ungdommene i prosjektet. Det er noe de kan sette på CV-en. Dessuten får flere med seg måten vi jobber på. Selv om YouCount er ferdig i 2024 vil vi fortsette å jobbe på denne måten.
– Det var en positiv overraskelse, supplerer prosjektkoordinator Norvoll. Prisen hjelper oss å promotere arbeidet. Det er inspirerende å bli anerkjent, og anerkjennelsen hjelper oss i formidlingsfasen. Norge ligger etter på folkeforskning, men prisen viser at vi faktisk er på scenen.
I Plan 1/2020 stilte vi spørsmålet: Hvor har det blitt av arealplanlegginga? Aarsæther, Hanssen og Hofstad kommenterer artikkelen i samme nummer, uten å a lest artikkelen vår særlig grundig. I alle fall tillegger de oss i svaret en rekke oppfatninger vi ikke har. Her kommer et forsøk på oppklaring og noen presiseringer.
Regjeringen oppretter i alt 92 nye studieplasser innenfor planfag.
– Stipendet er for studenter generelt som ønsker å fordype seg i urbane problemstillinger, sier Eilert B. Ellefsen i Habitat Norge.