Lukk
Plan – Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling

– Fortetting og kompakt by er ikke det samme

Elin Børrud (NMBU) ønsker seg mindre silotenkning, framhever enkeltprosjektets betydning og advarer mot å standardisere bort skjønnsrommet i hvert enkelt prosjekt.

Publisert

Grefsen i Oslo. Foto: Panaramio/Wikimedia Commons.

Fortetting har vært vedtatt politikk siden 1990-tallet, og postuleres av både eiendomsutviklere og forskere. Likevel forblir fortettingen stadig et av byutviklingens heteste diskusjonstemaer.

Ifølge Elin Børruds seneste artikkel i Plan, skaper det misforståelser at sentrale aktører tror fortetting og kompakt byutvikling er det samme.

– Fortetting trenger ikke føre til kompakt byform, men fører bare til høyere utnyttelse sammenliknet med det som er der fra før. Jeg tror at mange som snakker om den kompakte byen kanskje ikke mener det, og at man i realiteten mener fortetting, sier Børrud.

Fra 1990-tallet har fortetting vært det fremste virkemidlet for å begrense byspredning. I senere tid har kompakt byutvikling blitt et vanligere ideal. Den kompakte byen knyttes gjerne til et transport- og tjenestetilbud av en mer urban karakter. NMBU-professoren mistenker imidlertid at kun et fåtall av stedene som fortettes er ment å bli kompakte, og tror at begrepsforvirringen kan provosere folk og lede til misforståelser.

Et annet viktig poeng i artikkelen din er betydningen av det du kaller «transdisiplinær» tenkning. Hva legger du i dette?

– Planleggingen er i seg selv en tverrfaglig disiplin. Men samtidig er den institusjonelle planleggingen veldig sektororientert med særinteresser som er opptatt av sitt. Hvis du bare legger disse særinteressene oppå hverandre, får du ikke gode løsninger. Transfaglige løsninger er når du knar alle hensynene så godt sammen at du ikke lenger ser særinteressene.

– Du ser ikke akustikken i operaen, sier Elin Børrud. – Den er bakt inn i setene og interiøret. På samme måte må kompleksiteten håndteres, for å skape gode kompakte byer. Foto: NMBU.

Arkitektur og design er fag basert på, og har mulighet for, en slik transidisiplinær arbeidsmetodikk, forteller Børrud.

– Du ser ikke akustikken i operaen. Den er bakt inn i setene og interiøret. På samme måte må kompleksiteten håndteres, for å skape gode kompakte byer. Et grelt eksempel er når man bygger, og så kommer kravet til universell utforming, og legger seg oppå i etterkant, i stedet for å bakes inn i helheten.

Spenningen mellom standardisering og skjønn i arbeidsprosedyrer og i hvert enkelt prosjekt omtales i artikkelen. Børrud synes det er vanskelig å svare på hvordan dette skal balanseres.

– Det er et kjempevanskelig tema. Men hvis man har detaljerte bestemmelser for alt, og  forskrifter på alle særinteressene, så blir handlingsrommet for godt design veldig lite. Det handler om å skjønn, både for de som skal etablere og vurdere. Du skal ha en veldig god designer for å se mulighetene som oppstår hvis handlingsrommet er veldig lite. En saksbehandler som kun krysser av og måler, risikerer å overse gode løsninger.

Børrud er også opptatt av at planleggeren forstår koplingene mellom det fysiske og sosiokulturelle, og framhever enkeltprosjektet som det avgjørende elementet for å fortette med kvalitet.

– Selv om du kan lage planer og veiledere på overordnet nivå, er det til slutt utførelsen som bestemmer om du ender opp med kvalitet. Hvis man ikke ser bygningen som en del av byen rundt, både fysisk og sosiokulturelt, men kun som et isolert objekt, blir det ikke kvalitet.

Les artikkelen her.

Les Plans temanummer om fortetting her.

Artikkelen er merket med:

En kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *