Folk utenfor planfaget rynker ofte på nesa når de hører ordet «planlegging» fordi det høres tørt ut. Podkasten «Rom for utvikling» viser hvordan den digitale utviklingen påvirker byutviklingen, og viser veien inn i det moderne.
– Podkasten vår handler om hvordan byutvikling påvirkes av teknologi, sier podkastvert og andreårs planleggingsstudent Kristoffer Pinheiro. – I første omgang hvordan digital teknologi kan være et arbeidsverktøy for dem som jobber med byutvikling. Men vi ser også på hvordan digital teknologi endrer bruken av av byen. For eksempel kunstig intelligens og selvkjørende biler.
Podkasten er finansiert gjennom NMBUs strategiske satsing på innovativ undervisning, og prosjektet ble til på initiativ fra Senter for integrert og transfaglig undervisning i planlegging (SITRAP) ved Fakultet for landskap og samfunn. Podkasten ble til på initiativ fra Senter for integrert og transfaglig undervisning i planlegging (SITRAP) ved NMBU. Verter er Thea Sanner og Kristoffer Pinheiro, og med på laget som veileder er førsteamanuensis Marius Grønning.
I første episode intervjues leder for NMBUs Virtual Reality-lab, Ramzi Hassan. Han sier digital teknologi er kommet for å bli i planfaget, og ikke er noe forbigående hype.
– Det er et par hovedtrekk vi har sett, påpeker den andre podkastverten og masterstudent, Thea Sanner. – Vi ser særlig det at datamaskiner er raske til å prosessere data. De fôres med data, og så kommer de ut med mange analyser og forslag. Dette gjør at planprosessen blir mer opplyst fordi man har et større datagrunnlag. Analysene kan også gjøres fortere, og beslutningstakningen blir enklere.
Sanner, som skriver masteroppgave i by- og regionplanlegging, sier de har stilt seg selv spørsmål om det i lys av digitalisering blir bruk for hennes egen profesjon så vel som arkitekter.
– Svaret er, ja, for arkitekt forstått bredt er et kreativt yrke, hvor beslutningstakningen går på det estetiske og visuelle, som en data ikke nødvendigvis kan.
Hva er fordelene ved den nye teknologien som tas i bruk i planlegging og byutvikling?
– Vi har kommet inn på teknologi som gjør det enklere å samhandle, svarer Pinheiro. Både mellom atkører som jobber sammen, på tvers av bedrifter.
I likhet med Sanner, trekker Pinheiro frem teknologiens mulighet til å gjøre byplanleggingen mer opplyst og demokratisk:
– Teknologi muliggjør også samhandling ved å forsterke kommunikasjon med innbyggerne. Det er ikke nødvendigvis store utviklinger i teknologi som har vært viktig her, men utviklingen av brukergrensesnittet.
– Går du inn på en kommunes nettsider, følger Sanner opp spørsmålet om medvirkning, – fordi du har hørt det er noen byggeplaner i et nabolag, er det ikke nødvendigvis så enkelt å finne frem. Kanskje vet man ikke en gang hva et plankart er, eller hva det betyr. Men hvis man tar i bruk digital teknologi og gjør de nye løsningene mer brukervennlig, kan du gå inn i et kart og se at planene popper opp, da blir det hele mer forståelig for innbyggerne. Dette kan imidlertid bli bedre. Ta for eksempel alle disse nye appene, Too good to go, for eksempel, der kan du enkelt gå inn i et kart, og så kommer relevant informasjon rett inn og det er enkelt å orientere seg. Her er det mye å lære.
Ifølge podkastvertene, som har undersøkt alt fra GIS og digitale kart til VR, eller virtual reality, kan digital teknologi være befriende for planleggere:
– Digital teknologi frigjør tid, sier Pinheiro, slik at man kan jobbe med det som egentlig er fagfeltet sitt.
– Det er vanlig å tenke at plan- og byggesaker er noe langdrygt og kjedelig, utdyper Sanner, og vi har skjønt at de aller tørreste byggesakene er kanskje ikke det som er mest morsomt å jobbe med. Digital teknologi kan føre til at man heller kan jobbe mer med andre saker.
Podkasten er tilgjengelig via: https://rom-for-utvikling.captivate.fm/listen
