Hvordan går det med byggeindustrien under koronakrisa? Økt sjølforsyning synes å være tidens melodi – bør vi bli mer sjølforsynte med råvarer til bygninger? Hva er de største utfordringene for å holde hjulene i gang over tid? I hvilken grad gjør koronasituasjonen at det er nødvendig å tenke annerledes om materialvalg eller råvareforsyning?
Vi har spurt litt rundt blant bransjeorganisasjonene.
Administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien uttalte nylig til avisa Nationen at organisasjonen om dagen jobber hardt for å få på plass en ordning hvor regjeringen gir kommunene større økonomisk trygghet og åpning for å vedta byggeprosjekter for det kommende året. Kommer ikke det på plass, «kan det bli katastrofalt for næringa».
Denne uka har også at tiltak som å gi tilskudd til boligbygging i distriktene vært tema i Stortinget, skriver Nationen.
– 20 prosent av de ansatte i våre medlemsbedrifter er permittert, selv om det er relativt normal produksjon basert på ordrereserver. Men mange har likviditetsutfordringer fordi de tar de har lange kredittider i avtalene med byggevarekjedene. Det fører til begrenset inntak av tømmer, noe som slår hardt ut for eksempelvis skogsentreprenører, som ikke har store likvide midler. Så dette slår bakover i verdikjeden, sier Finstad.
– Hva er forventningene i Treindustrien fram mot høsten?
– Det er der det store problemet ligger. Rammebetingelsene i kommuneøkonomien er ikke avklart. Kommunene lar være å følge opp planlagte prosjekter. Mange rådmenn avlyser byggeplaner. Det vil få dramatiske konsekvenser for byggenæringa. Så sier regjeringen at de vil komme tilbake til problemstillinga i revidert budsjett, men kommunene bestemmer seg for investeringer allerede nå, sier hun.
Revidert nasjonalbudsjett legges fram i Stortinget 12. mai, og skal sluttbehandles i slutten av juni.
– Det at usikkerheten opprettholdes, er det største problemet, sier Finstad.
Mens mange aktører i byggeindustrien sliter med lav kronekurs, er dette et «både og» for Treindustriens medlemmer.
– De bedriftene som ligger nært Sverige og er avhengige av svensk tømmer, merker dette mest. Dette er avhengig fra region til region.
– Diskusjonen om økt sjølforsyning har fått ny aktualitet i lys av koronakrisa. Er dette et argument for økt bruk av trevirke i byggebransjen?
– Trevirke er i hvert fall et kortreist produkt, og som har framtida foran seg. Bruk av tre som råstoff treffer både inn i sirkulærøkonomi, klimautfordringene og bioøkonomi. Vi er mest opptatt akkurat nå av å trygge arbeidsplasser og jobber for å sikre markedet fremover. Når vi ber om hjelp i form av offentlige midler må det kobles til allerede vedtatte samfunnsmål, slik som klima og miljø. Vi har ikke gått inn i dette på den måten som du spør om.
Hun viser til at all leverandørindustri opererer med små marginer. Når samfunnet går inn i en krise, slik som nå, vil robustheten være avgjørende, understreker Finstad.
– Robustheten i vår bransje er lav på grunn av lange kredittider. Her har vi en skjult finansiell risiko, og så lenge myndighetene ikke går inn og regulerer hvor lange kredittidene kan være.
– Dette handler om at en kunde går konkurs og at leverandøren ikke får penga tilbake?
– Det er én ting, men før man kommer så langt, kan vi få en situasjon hvor innkjøperne blir mer varsomme. Det kommer i så fall til å slå bakover i verdikjeden.
Hos Byggevareindustriens Forening kan administrerende direktør Jøns Sjøgren fortelle at hans bransje har håndtert smittevernet godt og at produksjonen stort sett går som normalt, etter at det første sjokket over nedstengningen ga seg. Medlemmene i hans organisasjon har hovedsakelig produksjon i Norge.
– De fleste byggeplasser har fortsatt drift, og det betyr også at salget av byggevarer går bra. Utfordringen er nå at byggenæringen tærer på ordrereserven. Dersom ikke det kommer påfyll i form av nye prosjekter, vil byggeaktiviteten stoppe utover høsten. For oss er det derfor viktig at etterspørselen etter offentlige bygg holdes oppe både fra stat og kommune. Boligbyggingen i Norge er viktig for byggevareprodusentene. Der rapporteres det nå om sviktende salg og kanselleringer som vil påvirke oss på sikt, sier Sjøgren.
– Rehabiliteringsmarkedet, som inkluderer med oppussing, ombygging og tilbygg, er et marked på rundt 80 milliarder årlig. Vi oppfordrer alle som har planer om å pusse opp kjøkkenet eller badet om å sette i gang med det nå, sier Sjøgren.
Den største utfordringen framover er usikkerheten. Enn så lenge er salget bra, men det kan stoppe opp utover høsten. Våre medlemmer er litt nedover i verdikjeden, og vi er avhengig av at aktiviteten holdes i gang lenger opp i kjeden.
Han forteller at når det gjelder råvarer og import fra utlandet, har tilførselen stort sett vært stabil.
– I tillegg til koronakrise, har vi valutakrise og oljekrise. For dem som har kostnader i euro og inntekter i kroner er det vanskelig å få inntektene til å holde tritt med utgiftene, og da må likviditeten være god for å sikre overlevelsen. På fabrikkene har vi stort sett norsk arbeidskraft. Generelt ber vi om at myndighetene skal gjøre tiltak som har sikrer sysselsetning og at pengene går inn i norsk økonomi, sier han.
Sjøgren er likevel ikke i tvil om at det kommer kommer nedgangstid, og at spørsmålet er hvor alvorlig det blir.
– For vår del risikerer vi å miste arbeidskraft og ikke minst kompetanse, og den vil være veldig vanskelig å bygge opp igjen.
Byggevareindustrien er en av bransjene hvor just in time-prinsippet er utbredt for blant annet å holde lagerkostnader nede.
– Det blir vanskeligere nå. Det er mange i bransjen som tenker grundig på å bruke norske byggevarer i større grad, i stedet for eksempelvis elementer fra Baltikum. Det handler både om valuta og forsyningssikkerhet. Men vi er en liten og åpen økonomi, og kan ikke låse oss ned og bli sjølforsynte.
Mens folk sitter rundt styrebordene og lurer på hvor lang nedturen blir, er en annen mulig effekt knyttet til digitalisering.
– Skoleverket og helsevesenet ble digitale nesten over natta med verktøy som allerede finnes. Av de næringene som ennå ikke er digitalisert, er byggnæringen den største. Ett spørsmål framover er hvordan vi jobbe inn mot stat og forvaltnng med digitalisering, for å få automatisert godkjennelser av planer blant annet. Her kan kunstig intelligens og simuleringer bli viktige. Et annet spørsmål er hvordan vi kan begynne å tilrettelegge for standardiserte planbestemmelser. Det kan ikke fortsette å være sånn at planmodellene ser ulike ut i hver kommune. Digitalisering kan være revolusjon som kommer i koronatida, det som skjer nå kan være den nedturen som gjør at man må effektivisere med digitale verktøy, sier Sjøgren.
John-Erik Reiersen, daglig leder i Betongelementforeningen, forteller at hans bransje bruker råvarer som i hovedsak fremstilles nasjonalt, men at fabrikkene får også en del fra andre land og verdensdeler.
– Typisk innstøpingsgods, hjelpestoffer, konstruksjonsstål og spennarmering er vel kanskje det som er de mest globaliserte varene. Derfor er bransjen eksponert for valutasvingninger, når krona svekkes øker våre kostnader. For et lite land som Norge vil det sannsynligvis være utfordrende å ha nasjonal produksjon av alle innsatsfaktorene til vår industri, sier Reiersen.
Han mener at et globalisert marked i dette perspektivet er en faktor som gir sikre verdikjeder – fordi det er relativt mange leverandører.
– I en nasjonal, altså norsk, sammenheng ville det kanskje ikke vært tilstrekkelig antall produsenter til at man fikk optimal konkurranse og tilstrekkelig stabilitet dersom én produsent faller bort. Flyindustrien er et eksempel på dette, faller en av de to store ut får det store konsekvenser for transportsystemet i Norge, sier Reiersen.
Utfordringene for å holde hjulene i gang over tid er mest knyttet til avsetningsmarkedet. For aktivitetsnivået i fabrikkene er høyt om dagen, opplyser han.
– Men vi ser også at høsten kan bli tøff, derfor er det viktig at blant andre Husbanken får tilført mer, slik at de kan bidra til å holde etterspørselen etter bolig opp. Det er også viktig at næringslivet får et løft, og at virksomhetene får opp aktivitetsnivået igjen.
– I hvilken grad gjør koronasituasjonen at det er nødvendig å tenke annerledes om materialvalg eller råvareforsyning i bransjen?
– Vi ser egentlig ingen særskilte utfordringer med hensyn til råvaresituasjonen for vår industri, men vi blir jo sterkt påvirket av fallet i aktiviteter i samfunnet. En lærdom kan kanskje være at vår industri må vokse i anleggsmarkedet, slik at konjunkturnedgang i byggsektoren kan dempes av økte statlige investeringer i samferdsel.
Aslaug Koksvik er bransjedirektør i Virke Byggevarehandel. Hun sier at utsalgsstedene og byggvarekjedene som hun representerer i all hovedsak får de forsyningene de trenger.
– Ingen byggeplasser vil får problemer som følge av mangel på byggevarer. Sesongsalget mot forbrukerne har startet tidligere enn vanlig. Det at vi må holde oss hjemme og dermed har tid til å jobbe på egen bolig har nok skapt noen midlertidige utsolgtsituasjoner på varer som terrassebeis, grill, og sandkasser, for eksempel, sier Koksvik.
Hun venter at byggevarehandelen vil møte utfordringer fram i tid om etterspørselen faller. Det er spådd et kraftig fall i salget av nye boliger på mellom 20 og 50 prosent ut året, forteller hun. Det betyr at nye prosjekter utsettes og at bransjen ut 2020 og 2021 vil være avhengig av stimulerende tiltak fra myndighetene på etterspørselssiden, ifølge bransjedirektøren.
– Importører av ferdigvarer og norske produsenter med høy importandel av råvarer har blitt tatt på sengen av sterkt svekket krone. De har også funnet ut at ingen ledd i verdikjeden er klare til å ta imot slike prisøkninger på kort sikt da det ikke er regulert i kontraktene. Denne utfordringen starter hos byggherren, sier Koksvik.
– Hvilke behov kjennetegner din bransje spesielt som blir ekstra tydelige under koronasituasjonen?
– Vi er unike på den måte at vi har klart oss rimelig bra gjennom de første seks ukene av koronatiltak, og at vår utfordring er etterspørselsfall framover. Vi er sen-sykliske. Mens andre bransjer har hatt det mye tøffere hittil, vil vi sannsynligvis få det mye tøffere frem i tid, når ordrebøkene er tomme for entreprenører og håndverkere.
– Samarbeidet med Franzefoss er et planlagt steg i retning av landsdekkende satsning, sier Martin Eid, partner i ombruksselskapet Resirqel. Ideen til selskapet ble sådd da han selv erfarte hvor mye materialer som kastes i byggeprosjekter.