Da Bergen feiret sitt 950-årsjubileum, var gaven fra HVL: «Byplaner i Bergen» over ni episoder. Podkasten er en samtale mellom Anne Sofie Bjelland og Hans-Jacob Roald, begge fra Institutt for byggfag ved HVL. Den handler ikke bare om lokal byplanhistorie, men trekker også frem grunnleggende nasjonale og internasjonale trender som bakgrunn for det som utspiller seg lokalt, ofte 20–30 år etter at tegnene begynner å vise seg der ute. Forholdet mellom Christiania/Oslo og Bergen blir ofret oppmerksomhet. Byene er forbausende ulike i valg av løsninger og holdninger til egen by. Dette griper langt tilbake i tid.

Se også:

https://byplaner.transistor.fm/subscribe

http://facebook.com/byplaneribergen

Fredag 13. mai var HVL vertskap for en internasjonale byplankonferanse med temaet «Urban strategies, climate change and social equity». Konferansen var i regi av European Council of Spatial Planners (ECTP), og ble gjennomført i samarbeid mellom Vestland fylkeskommune, Bergen kommune, Forum for Kommunal Planlegging og HVL, med Petter Wiberg som primus motor.

I perioden 20.–23. juni arrangerte HVL 13th International Space Syntax Symposium med professor Akkerlies van Nes HVL som primus motor.

https://www.hvl.no/en/research/conference/13sss/

Sterke masteroppgaver

I sin litt over fem års levetid har den nye masteren i areal og eiendom produsert en rekke forskningsbaserte oppgaver. Studentene har vært oppmuntret til å ta for seg aktuelle tema og å være kritiske og modige. Vi håper oppgavene kan bidra til nye erkjennelser i kompliserte landskap og bidra til en annen type debatt enn den som initieres via tiltakshavere og lobbyister. Store penger er i omløp innen bygge bransjen for tiden. Vi tillater oss å løfte noen tema som har vært belyst via masteroppgaver:

• Hvilke friområder barnefamilier foretrekker, at de styrer unna grønne tak og intime påkostede områder til fordel for store parker, Meinert og Thomassen, 2018.
• Bærekraftige mellomstore byer: En komparativ studie av tettstedene Førde og Notodden, Kråkenes og Gjerland, 2019. (Hvordan mellomstore byer går under den statlige radaren for Samordnet bolig-, areal og transportplanlegging)
• Støy og fortetting. Hvordan er dagens støykrav tilpasset fortetting i norske byer og tettsteder?, Fanghol og Vågane, 2019 (Hvordan kompromissløse statlige sektorinteresser kan underminere gode helhetsløsninger)
• Hvordan har prosessen med vern og verdensarvstatus for Nærøyfjorden landskapsvernområde påvirket grunneiere og rettighetshavere?, Falkenberg og Ueland, 2019. (Resultater av at staten, i sin verneiver, ikke har kartlagt hvem som eier hva).
• Nasjonal ramme for vindkraft på land – Forventninger og medvirkning. Birkeland og Bostrøm, 2019. (Om å komme skeivt ut og ikke klare å ta seg inn igjen).
• Sosiale effekter av jordskifte, Nesse, 2020. (Om hvordan sosiale konflikter kan øke som følge av en sak legges frem for jordskiftedomstolen)
• Tett bebyggelse, tomme uterom, Vindenes og Ødegård, 2021. (Utbyggere viser ofte nye prosjekt med yrende folkeliv, men jo tettere folk bor, jo større behov har de for å holde seg for seg selv.)
• Hva er forskjellen på ferdigstilte boligprosjekter og det som blir framstilt i prospektet? Hartvedt og Jansen, 2021. (Oppgaven viser hvordan utbyggere manipulerer illustrasjoner tilpasset ulike målgrupper)
• Fører statlig plan til mer effektive planprosesser og bedre måloppnåelse? En casestudie av planarbeidet til fellesprosjekt E16 og Vossabanen, Arna – Stanghelle, 2021. forfatter Laskemoen (Svaret ble nei)
• Kommunens tilnærming til transformasjon av Bjørvika og Dokken – Samhandling og samordning, Halrynjo og Heggheim, 2021. (Hvordan en i Bjørvika fulgte en målrettet prosess styrt av en sterk ledelse, mens ledelsen for prosessen for Dokken er mer åpen, men også mindre tydelig)
• Borettslag og fortetting, Thomas Asplund og Vegard Turøy, 2022. (Det grønne skiftet er ofte forbundet med nybygg og fortetting. Samtidig vil 80% av dagens bebyggelse stå i 2040. Oppgaven viser spennende funn om borettslagenes behov for fornyelse, sammenlignet med bærekraftideologiens ideelle mål).
• Offshore vindkraft, Mette Moe Skurtveit, 2022. Oppgaven retter søkelyset mot Norges ambisiøse satsing på vindkraft. Er målene mer energi eller industrireisning og er dette forsvarlig før de overordnede retningslinjene for planlegging og gjennomføring er vedtatt?)
• Kvalitetssikring av fortettingsplaner i arealer omkring urbane knutepunkt, Vegard Øverstad og Kristoffer Hansen, 2022.
• Best mulig geografisk lokalisering av matbutikker, Lars Fredrik Aadland, 2022. (Ved å kombinere lokaliseringsteori og byanalyser har kandidaten utarbeidet en avansert og anvendelig GIS-basert strategi)

Et springende punkt er i hvilken grad aktørene som blir omtalt vil avvise det de oppfatter som kritikk, eller velger å ta det inn over seg. Skal en komme videre, må de viktigste aktørene ønske og ta initiativ til å bli forsket på.

Foto: Brian Holmedal.