Lukk
Plan – Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling

– Det er en skrivebordsløsning

– Familier må velge mellom fattigdom og å flytte, sier Ole Mikal Yong Pedersen. Han og Tøyen Boligbyggerlag er ikke fornøyd med byrådets planer for Hagegata 30 på Tøyen Torg.

Publisert

I 2014 ble Hagegata 30 ved Tøyen Torg tømt for mennesker, og bygget har vært tomt siden. Etter en lengre prosess som blant annet involverte diskusjoner om studentboliger, ble det klart at eiendommen skal inngå i byrådets sosiale boligpolitikk.

På tampen av mai kom planene: De mindre leilighetene i bygget skal selges til 80% av markedspris, mens de større skal fungere som kommunalboliger.

Umulig å bli boende

Ole Mikal Yong Pedersen i Tøyen Boligbyggerlag ser ikke på byrådets prioriteringer som noen gladnyhet.

­­­– De sier det vil gi flere barnefamilier mulighet til å bli boende på Tøyen. Det er en kjempegod intensjon vi deler fullt og helt. Men de har laget en premiss som nærmest fører til det motsatte. De mindre leilighetene skal bli etablererboliger, og det er prisverdig. Men når man får flere barn, eller når barna blir større og skal ha hvert sitt soverom, er det altfor få familieleiligheter på Tøyen. 16 prosent av boligene i bydelen har fire rom eller flere, mot 30 prosent av Oslo generelt. Det gjør det umulig å bli boende, man må flytte ut.

I forslaget er det altså lagt opp til at de store leilighetene i gården skal være kommunale. Pedersen er bekymret for innlåsingseffekten.

– Som vil si at man har et tak på mye man kan tjene hvis man bor i kommunal bolig. Går lønnen over dette taket, for eksempel ved at man får seg jobb, blir forfremmet, går opp i stillingsprosent eller at man blir to forsørgere i stedet for en, risikerer man å miste retten til å bo.

Beboerne må altså velge mellom å øke inntekten eller å fortsette å bo i boligen og beholde tilknytningen til nabolaget, sier Pedersen.

– Dagens løsning legger opp til at barnefamilier i de mindre etablererleilighetene må flytte uansett når barna blir flere eller større, mens nabofamiliene i de kommunale boligene blir innelåst i fattigdom eller må flytte. Den hindrer lokal sosial mobilitet.

Konkret funksjon i nabolaget

Tøyen Boligbyggerlag ble etablert i 2018 og ønsker å bygge rimelige boliger av god kvalitet i Gamle Oslo.

– Vi er Norges yngste og minste boligbyggerlag. Vi har verken eiendom eller kapital, og er nødt til å finne gode samarbeider med bydel og kommune. Vi prøver å rigge samarbeid rundt prosjekter for å få dem realisert. Utgangspunktet vårt er nærmiljøet vårt og boligbehovene på Tøyen, men vi ønsker å favne bredere.

Hvordan var dialogen med kommunen i dette tilfellet?

– Vi i nabolaget har kunnskap om lokalt boligbehov, forutsetninger, muligheter og utfordringer. Kommunen skal ha applaus for å ha lyttet til oss, men den konkrete løsningen er dårlig implementert. Det er en skrivebordsløsning. Det er gode intensjoner, men forslaget treffer ikke de lokale utfordringene for barnefamilier.

Kommunen har tenkt mer på allmenne boligutfordringer enn på miljøet på Tøyen, sier Pedersen.

– Det er akutt og konkret boligmangel på Tøyen og når det gjelder Hagegata 30 burde man klinke til: Bygge et nabolag og skape boliger som møter det lokale behovet. Det blir feil å vurdere blokka opp mot sykepleierindeksen og generelle utfordringer i kommunen. Vi ønsker at blokka skal få en konkret funksjon i nabolaget.

2020-priser

Pedersen viser til en uttalelse fra ESA som stadfester at man selge boliger til under 80 prosent av markedspris og at man kan ta lokale hensyn.

– Man kunne for eksempel kombinert en lavere rabatt med leie eller del-eie. At man kjøper halve boligen til 70 prosent og leier resten. Da kommer man ned på mer tilgjengelige prisnivåer. 80 prosent tilsvarer egentlig bare 2020-priser. Det hjelper ikke.

Brutaliteten har gjort blokka til et fyrtårn

Hagegata 30 ble bygget i 1973, som en kommunal blokk med næringslokaler på bakkeplan.

– Blokka var jo et godt eksempel på det kommunale boligtilbudet på sitt beste. Folk som har vokst opp der, forteller om lykkelige barndommer på 70-, 80-, og 90-tallet. Kommunale boliger var ikke for de spesielt vanskeligstilte, men en del av et bredere botilbud. Det var tidsubestemte kontrakter og folk bodde der gjennom hele oppveksten.

– Bygget ble tømt i 2014, på en ganske brutal måte. Folk ble revet opp med røttene. At bygget har stått tomt siden, oppleves som en hån mot nabolaget og boligbehovet her. Brutaliteten i det har gjort blokka til et fyrtårn over muligheter til en nabolagsbasert boligorganisering.

Styrke nabolaget

Hva tenker du om utviklingen ved Tøyen Torg generelt? Hvordan har den påvirket diskusjonen?

– Tøyen er et område med mye fattigdom og det man kaller varig lavinntekt. Samtidig er det byens beste nabolag. Det er et blandet miljø med folk med ulik kulturell og økonomisk bakgrunn. Men fremst av alt med mye engasjement og menneskelige ressurser. Utviklingen i nabolaget med områdeløft kan være problematisk om man ikke sikrer gode bomuligheter for de som allerede bor her. Sushirestauranter og nye utesteder er ikke et problem i seg selv, så lenge det fortsatt blir mulig for folk som allerede bor her til å fortsatt bli boende.

 

Artikkelen er merket med:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Vi må hjelpe unge inn på boligmarkedet

Kristin Gyldenskog i Huseierne svarer på Alf Jørgen Schnells essay «Vi må hjelpe unge ut av boligmarkedet».

Huseierne diskuterer gjerne boligpolitikk

I Plan 29.03. skriver Alf Jørgen Schnell at «Huseierne ikke er interessert i å diskutere hva som er galt med boligmarkedet i dag». Her tar Schnell feil.

Fra Fjell2020 til kommunesammenslåing

Parminder Kaur Bisal var prosjektleder for områdesatsingen Fjell2020 i Drammen kommune. Nå trekker hun lærdommene fra prosjektet videre inn i Nye Drammen kommune.