!function(){var e=window.rudderanalytics=window.rudderanalytics||[];e.methods=["load","page","track","identify","alias","group","ready","reset","getAnonymousId","setAnonymousId","getUserId","getUserTraits","getGroupId","getGroupTraits","startSession","endSession"],e.factory=function(t){return function(){e.push([t].concat(Array.prototype.slice.call(arguments)))}};for(var t=0;t<e.methods.length;t++){var r=e.methods[t];e[r]=e.factory(r)}e.loadJS=function(e,t){var r=document.createElement("script");r.type="text/javascript",r.async=!0,r.src="https://cdn.rudderlabs.com/v1.1/rudder-analytics.min.js";var a=document.getElementsByTagName("script")[0];a.parentNode.insertBefore(r,a)},e.loadJS(), e.load("2QeG7PrCDbdOc42BaIGtfu8riQw","https://aschehougokk.dataplane.rudderstack.com"), e.page()}(); window.dojoRequire(["mojo/signup-forms/Loader"], function(L) { L.start({"baseUrl":"mc.us20.list-manage.com","uuid":"a43f11e4d8cdfc1450941e77e","lid":"3b5ce41a5c","uniqueMethods":true}) })
Lukk
Plan – Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling

Vi må hjelpe unge inn på boligmarkedet

Kristin Gyldenskog i Huseierne svarer på Alf Jørgen Schnells essay «Vi må hjelpe unge ut av boligmarkedet».

Publisert

Når man leser Schnell, kan man få inntrykk av at det meste med boligmarkedet og norsk boligpolitikk burde vært annerledes. Huseierne er enig i at det finnes forbedringspotensial på enkelte områder, men at løsningen er å «hjelpe unge ut av boligmarkedet» er vi uenig i.

Velferdsstaten er tuftet på arbeid, bolig og helse. I Norge er det tverrpolitisk enighet om eierlinjen, det vil si at flest mulig skal ha mulighet til å eie sitt eget hjem. Eierlinjen er fordelingspolitisk motivert – å eie sin egen bolig er formuesutjevnende. Virkemidlene har vært gunstig beskatning av egne hjem, boligbygging for selveie og gode regler som trygger bolighandelen.

Samfunnsøkonomisk Analyse kom i fjor med rapporten Skatt i den norske boligmodellen. Her står det at «Den lave boligbeskatningen har overlevd over lang tid, og gjennom skiftende tider, regjeringer og skattereformer. Det er først og fremst på grunn av fordelingsvirkningene.» Huseierne vil fortsette å verne om og videreutvikle den norske selveiertradisjonen. Vi mener det er viktig at flest mulig skal eie sin egen bolig, fordi eierskapet forsterker gode bomiljøer. Privatøkonomisk er det gunstigere å eie sitt eget hjem og betale til seg selv ved å betale ned på boliglånet enn det er å betale penger til en utleier.

Schnell skriver at «De unge førstegangskjøperne konkurrerer ikke bare med eldre personer som trenger et sted å spare til pensjon, men også investorer på jakt etter profitt.» Men bildet er ikke helsvart for førstegangskjøperne.

Rapporten Sekundærboliger 2020 fjerde kvartal, utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita, viser at andelen sekundærboliger falt tydelig i 2020. Nedgangen er klar både i de fleste byene og i landet som helhet. «Nedgangen har vært særlig tydelig i Oslo, der det stilles særskilte krav til investeringer i sekundærbolig, og i fjorårets siste kvartal registrerer vi der den laveste sekundærboligandelen siden forrige bunnotering i 2015», heter det i rapporten. Koronapandemien har bidratt til redusert etterspørsel etter leieboliger i Oslo, blant annet fra arbeidsinnvandring. Og det kan ha bidratt til å dempe etterspørselen etter sekundærboliger, ifølge NEF.

Schnell skriver også at «Det overdrevne fokuset på å hjelpe unge til å bli ‘førstegangskjøpere’ i boligmarkedet ødelegger ungdomstiden.» Det er grunn til å spørre hvor Schnell henter dette fra. Alderen på førstegangskjøpere er stabil, og den er 28 år. Rapporten Førstegangskjøpere og sekundærboliger 2020, tredje kvartal https://www.nef.no/wp-content/uploads/2020/12/Forstegangskjopere-og-sekundaerboliger_2020-Q3.pdf utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse, viser at i 2010 var førstegangskjøperen i Norge i gjennomsnitt 28,3 år. I 2020 hadde alderen gått litt ned til 27,7 år. Ser vi på Oslo, var førstegangskjøperen 29 år i 2010 og i gjennomsnitt 28,6 år i 2020.

Utviklingen i boligmarkedet gjør at unge kan slite med å få kjøpt sin første bolig. Huseierne vil arbeide for at unge uten av foreldrebank i ryggen kommer seg inn på boligmarkedet. Vi vil blant annet arbeide for at det årlige sparebeløpet og maksimalt sparebeløp i BSU samsvarer med egenkapitalkravet i boliglånsforskriften og at Husbanken og bankene tilbyr førstehjemslån eller startlån til unge i etableringsfasen med langsiktige og gunstige vilkår. Dessuten mener vi at egenkapitalkravet til de med betalingsevne bør reduseres.

Vi mener dette er veien å gå. Vi vil hjelpe unge inn på boligmarkedet. Alf Jørgen Schnell, medlem av Reduser husleia!/Min drittleilighet, ønsker å gjøre det motsatte, skal vi ta ham på ordet med tittelen på hans artikkel, «Vi må hjelpe unge ut av boligmarkedet».

Artikkelen er merket med:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Huseierne diskuterer gjerne boligpolitikk

I Plan 29.03. skriver Alf Jørgen Schnell at «Huseierne ikke er interessert i å diskutere hva som er galt med boligmarkedet i dag». Her tar Schnell feil.

Fra Fjell2020 til kommunesammenslåing

Parminder Kaur Bisal var prosjektleder for områdesatsingen Fjell2020 i Drammen kommune. Nå trekker hun lærdommene fra prosjektet videre inn i Nye Drammen kommune.

– Det er en skrivebordsløsning

– Familier må velge mellom fattigdom og å flytte, sier Ole Mikal Yong Pedersen. Han og Tøyen Boligbyggerlag er ikke fornøyd med byrådets planer for Hagegata 30 på Tøyen Torg.