!function(){var e=window.rudderanalytics=window.rudderanalytics||[];e.methods=["load","page","track","identify","alias","group","ready","reset","getAnonymousId","setAnonymousId","getUserId","getUserTraits","getGroupId","getGroupTraits","startSession","endSession"],e.factory=function(t){return function(){e.push([t].concat(Array.prototype.slice.call(arguments)))}};for(var t=0;t<e.methods.length;t++){var r=e.methods[t];e[r]=e.factory(r)}e.loadJS=function(e,t){var r=document.createElement("script");r.type="text/javascript",r.async=!0,r.src="https://cdn.rudderlabs.com/v1.1/rudder-analytics.min.js";var a=document.getElementsByTagName("script")[0];a.parentNode.insertBefore(r,a)},e.loadJS(), e.load("2QeG7PrCDbdOc42BaIGtfu8riQw","https://aschehougokk.dataplane.rudderstack.com"), e.page()}(); window.dojoRequire(["mojo/signup-forms/Loader"], function(L) { L.start({"baseUrl":"mc.us20.list-manage.com","uuid":"a43f11e4d8cdfc1450941e77e","lid":"3b5ce41a5c","uniqueMethods":true}) })
Lukk
Plan – Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling

Forsker advarer mot effekten av korona-tiltak

– Både Stortinget og regjering er villig til å gå innmari langt for å redde liv, og faren er at  konsekvensene blir enorme både økonomisk og sosialt for de svakeste i yrkeslivet, sier forsker Svenn-Erik Mamelund.

Publisert – Sist oppdatert 18.03.2020

Hos Svenn-Erik Mamelund ringer telefonen i ett kjør om dagen. Mens folket sitter hjemme i isolasjon på grunn av koronaviruset som har spredt seg de siste månedene, etterspør media kommentarer fra en forsker som har studert epidemiske sykdommers demografi i 25 år.

Samtidig har Mamelund, som er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet, nettopp sendt inn søknad om midler til hasteforskning for å bedre kunne kartlegge hvor mange som egentlig blir syke av koronaviruset.

For det er mye forvirring for tida om hvordan tallet på smittede utvikler seg og hvor stor andel av de smittede som blir alvorlig syke, forklarer Mamelund.

– Man kan ta blodprøver fortløpende, man kan gjøre det etter selve utbruddet, eller man kan spørre folk om de har vært syke for å kartlegge hvem som har blitt syke. Det er det sistnevnte vi har søkt om midler til å forske på. Punkt to i kartleggingen er å finne ut hvem det er innenfor yrkeslivet som har vært i stand til å etterfølge myndighetenes råd for å motvirke spredning av smitten: Kjønn, alder, hvilke bransjer jobber de i og hva slags inntekt har de? Hvem kan jobbe hjemmefra og være med på sosial distansering?

Svenn-Erik Mamelund har forsket inngående på spanskesyken. Foto: OsloMet.

Koronavirus-pandemi

  • Koronavirus-pandemien i 2020 er et verdensomspennende utbrudd av den smittsomme sykdommen covid-19, som skyldes et koronavirus, sars-CoV-2. Viruset og sykdommen ble først påvist omkring årsskiftet 2019/2020.
  • På bakgrunn av den raske spredningen av viruset erklærte Verdens Helseorganisasjon – WHO krisetilstand i januar 2020, og i mars ble utbruddet klassifisert som en pandemi.
  • Statsminister Erna Solberg beskrev tiltakene som ble gjennomført for å begrense smittespredningen i Norge i mars 2020 som «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid».
  • Kilde: Store norske leksikon

Lange karantener

De siste dagene har tiltakene kommet regelmessig. Stengte skoler og barnehager, Utenriksdepartementet fraråder folk å reise ut av landet, det er kommet forbud mot å reise på hytta, folk skal ikke gå ut døra om det ikke er nødvendig og mange settes i to uker lange karantener.

Mamelund viser til det som muligens er en elefant i rommet, nemlig spørsmålet om hvilke grupper i arbeidslivet som blir hardest rammet.

– Statsministeren sier på TV at tiltakene går hardt utover for eksempel flybransje, hotell og servering. Både Stortinget og regjering er villig til å gå innmari langt for å redde liv, og faren er at  konsekvensene blir enorme både økonomisk og sosialt for de svakeste i yrkeslivet, sier forskeren.

Han håper å kunne skaffe til veie kunnskap om hvem som er hardest rammet og at denne kunnskapen kan brukes til flere krisepakker.

– Generelt er det bra å jobbe for å dempe sosial ulikhet når det ikke er krisetider, slik at det kriser ikke gir så store utslag for dem som er svakest helsemessig og sosialt allerede. Kriser har en tendens til å arre dem som ikke har de beste strategiene for å mestre eller finne nye jobber, sier Mamelund.

– Konsekvensen kan være at det er tiltakene som ender opp med å skade flest når korona-krisa er over. Det kan bli veldig mye mer ulikhet, sier han.

I Norge, som tross alt fortsatt er et land med liten sosial ulikhet og hvor Mamelund regner med at staten klarer å ta vare på de svakeste ganske godt, er det et annet spørsmål hva slags utslag krisetiltak gir for de svakeste i andre land.

Spanskesyken

Mamelund har forsket inngående på spanskesyken, som tok livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker på verdensbasis og 15 000 i Norge i perioden 1918 til 1920.

– Da spanskesyken var over, sa organisasjoner som Røde Kors og Sanitetskvinnene at samfunnet måtte lære seg å planlegge for pandemier. Den gangen hadde man ikke sett krisedødelighet på den måten siden 1815, siden etter Napoleonskrigene. Men det gikk helt fram til slutten av 1990-tallet før vi fikk beredskapsplaner for pandemiske situasjoner. Men fortsatt mangler beredskapsplaner mekanismer for å dempe sosial ulikhet, planer som går utover det medisinske og farmasøytiske.

Det er behov for bredere faglig bakgrunn inn i beredskapstenkningen, mener Mamelund.

– Den tradisjonelle tenkningen er bestemt av overleger, virologer og biologer. Her er det vanlig å tenke at sosiale forhold ikke hører inn under beredskapsplanen, men at det heller ligger innenfor en post-pandemisk fase. Med mer samfunnsvitenskapelig eller humanvitenskapelig bakgrunn kunne vi fått beredskap som hjelper flere på en bedre måte, sier forskeren.

Artikkelen er merket med:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *