I Trondheim ble et kvalitetsprogram som skal sikre en grønn og sosial transformasjon av byens sjøfront nylig vedtatt. Fire team er plukket ut til det videre arbeidet. – Først og fremst vektlegges økonomisk bærekraft, og der kan det oppstå en utfordring, påpeker Steffen Wellinger ved NTNU. Efia Marie Damba (SV) er optimistisk, men mener det krever politisk vilje for å ivareta de sosiale og miljømessige ambisjonene i programmet.
Da kvalitetsprogrammet for Nyhavna ble vedtatt, sa en svært optimistisk Efia Marie Damba i Trondheims bystyre at «dette er en gladsak for oss i SV». I talen den 19. mai fikk vi også høre at «Kvalitetsprogrammet er grundig og godt utarbeidet, med alle sine skal-krav.»
– Det er et ambisiøst kvalitetsprogram for Nyhavna, sier Damba over telefon. – Med politisk vilje, kan ting bli veldig bra med tanke på sosiale boliger som igjen vil føre til variasjon blant mennesker som bor der. Det er viktig at stedet ikke bare blir forbeholdt de rikeste, slår hun fast.
«Kvalitetsprogram for Nyhavna» var ute på høring fra og med august fjor, og ble altså vedtatt av bystyret i Trondheim kommunes i mai.
I tillegg til de sosiale sidene trekker SV-representanten frem de grønne aspektene i programmet, som parker, sykkelstier og målet om å skape en nullutslippsbydel. – Ambisjonen er at Nyhavna skal inspirere andre havner, forteller Damba.
– Slike program er et relativt nytt virkemiddel i Trondheims byplanlegging, men det vedtatte programmet er viktig, forklarer sivilarkitekt og professor Steffen Wellinger ved Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU. – Det er ikke en juridisk bindende plan, men programmet sier noe om ambisjonene og prinsippene for utviklingen av bydelen. Det er en del ambisjoner i kvalitetsprogrammet som kan realiseres gjennom plan- og bygningsloven, men en del som ikke kan det, påpeker Wellinger.
Han forklarer videre at transformasjonen av havna på den ene siden styres av kommunedelplanen fra 2016, og at kvalitetsprogrammet på sin side utdyper ambisjonene og prinsippene som skal danne grunnlag for reguleringsplanene og den videre utviklingen av stedet.
Nyhavna i Trondheim er på vei til å ta ny form, og et viktig spørsmål blir dermed hvordan den nye bydelen politisk skal utformes. Wellinger, som blant annet underviser i betydningen av større offentlige bygninger i en urban kontekst, forklarer at det unike med Nyhavna, er at om lag 80 prosent av grunnen er offentlig eid.
Se også: Alf Jørgen Schnell, bok- og rapportomtale om Fjordbyen i Oslo: «Om havnebyer uten havn».
Endringer i havne- og farvannsloven åpnet i 2020 opp for at norske havners areal kan brukes til nye formål, og et av resultatene var at det interkommunale selskapet Trondheim havn IKS i 2021 inngikk en aksjeavtale sammen med Trondheim kommune. Sammen har de skapt selskapet Nyhavna Utvikling AS, hvor havneselskapet eier 33 prosent, mens Trondheim kommune eier 67 prosent av aksjene.
Nyhavna Utvikling AS ønsker allerede i år å starte transformasjonen av deler av havna plassert mellom munningen til Nidelva på den ene siden og byens kjente byøkologiske område, Svartlamoen, på den andre. For en del av området på Nyhavna utlyste de derfor en begrenset konkurranse med frist torsdag den 16. juni, og den 22. juni kom det frem at fire arkitekt- og plankontor var valgt ut til å fortsette å jobbe med utviklingen av stedet. Disse er:
Før fristen for konkurransen, skrev Nyhavna Utvikling AS at de ønsket «å få fram et prosjekt som på en overbevisende måte viser en framtidsrettet, bærekraftig utbygging med høye kvaliteter for nærings- og boligbebyggelse, samt tilhørende byrom, og som dermed kan danne grunnlag for et reguleringsplanarbeid.»
– Selv om mye nytt skal komme, er det viktig å ta vare på mange av bygningene som allerede står der, sier Damba. – Flere av bygningene har også verneverdig verdi, som vi ser for oss å bruke til kulturliv, og å legge til rette for næringsaktører. Det er viktig at vi tar vare på noe av det som er der fra før, og at vi legger til rette for ny økonomisk aktivitet, det er viktig å fortsette å bruken sjøen som en vei, påpeker politikeren.
Damba vektlegger at både kvalitetsprogammet og byrådet for øvrig ønsker en offensiv satsning på sosial boligbygging i den snart transformerte havna.
– Vi ønsker å satse på tredje boligsektor her, påpeker Damba. – Vi ønsker å få inn stiftelser, kommunale boliger og leie-til-eie. Da kan det bli en plass for alle, og ikke bare de rikeste. Det skal være rom for nyetablerte, barnefamilier, et sted der alle kan bo sammen uavhengig av økonomi.
Et viktig spørsmål i tiden som kommer, er om hvorvidt Trondheim havner i hovedstadens felle. Politikerne i Oslo ønsket sosiale boliger i Fjordbyen, men det kommunale foretaket Oslo havn sitt datterselskap, Hav Eiendom, har ikke lyktes med å gjennomføre sosial boligbygging i utviklingen av en nye bydelen.
Se også: Sverre Jervell, «Fjordbyens revisor»
Wellinger er enig i at sammenligningen med Oslo er relevant, og mener at et viktig spørsmål er hvordan utviklingsselskapet i Trondheim skal realisere ambisjonene til politikernes nye kvalitetsprogram.
– I mandatet til selskapet står det at området skal utvikles forretningsmessig, men sosial og miljømessig bærekraft nevnes også. Men først og fremst vektlegges økonomisk bærekraft, og der kan det oppstå en utfordring, påpeker Wellinger.
NTNU-professoren vektlegger videre at politikerne gjennom Eierskapsmeldingen har muligheten til å styre aktivt, men påpeker samtidig at ingen av politikerne sitter i styret til Nyhavna Utvikling AS. – Kravet om forretningsmessighet kan stå i konflikt med de andre ambisjonene som kvalitetsprogrammet stadfester for området, sier Wellinger.
Han er imidlertid opptatt av å få frem at økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraft ikke trenger å stå i konflikt med hverandre, hvis politikerne så vel som utviklingsselskapet evner å tenke langsiktig. Wellinger mener eksempelvis at grønne og sosiale tiltak kan ha positive effekter på byens helse- og sosialbudsjetter, bare at dette er tall som ikke nødvendigvis er synlig på kort sikt.
– Kortsiktig avkastning er et problem. En utfordring er at antageligvis vil kommersiell boligutvikling gi størst avkastning, samtidig er tredje boligsektor, kunst og kultur, og produksjon og innovasjon ambisjoner for området. Derfor er det viktig at vi diskuterer dette politisk, argumenterer Wellinger.
Arkitekturprofessoren vektlegger at bekymringene han kommer med representerer mulige utfordringer, og at det er for tidlig å si noe om hvordan utviklingsselskapet kommer til å forvalte sitt mandat.
– Det som åpenbart er viktig her, er tydelig politisk styring, den må holde de sosiale og miljømessige ambisjonene i hevd. Styringen må påse at selskapet gjennomfører det som er vedtatt av kvalitetsprogrammet, konkluderer Wellinger.
Nikoo Mohajermoghari har mastergrad i byøkologisk planlegging ved NTNU, og skrev i fjor en masteroppgave om mulighetene og utfordringene ved å etablere en tredje boligsektor på Nyhavna i Trondheim. Arbeidet undersøkte ulike strategier for sosial boligbygging og metoder for å skape mangfoldige nabolag, uten å lande på enkle konklusjoner.
– Jeg var nysgjerrig da jeg leste utkastet til kvalitetsplanen for Nyhavna, og ønsket å vite hvordan kommunen skulle gjennomføre alle disse målene for å gjøre området til et sted for beboere i ulike inntektsklasser, forteller Mohajermoghari.
Mohajermoghari påpeker at selv om Nyhavna Utvikling AS eier tomtene, er selskapet eid av Trondheim sammen med tretten andre kommuner.
– Så selv om Trondheim kommune og Nyhavna Utvikling AS ønsker å legge til rette for ulike inntektsgrupper, er det likefullt ikke bare Trondheim kommune som bestemmer, men også de andre kommunene. Flertallet av kommunene ønsker å selge tomtene, for de ønsker å styre etter budsjettrestriksjoner og foretrekker å selge tomtene til andre utviklere, påpeker Mohajermoghari.
I den nevnte talen til Bystyret da Kvalitetsprogrammet ble vedtatt, sa Damba at det «er veldig viktig at kvalitetsprogrammet legges til grunn for utbyggingen av Nyhavna og følges opp av både utbygger og politikere.»
Er det sannsynlig at det skjer?
– Ja, svarer hun optimistisk nå. – Gjennom arbeidet med Kvalitetsprogrammet har vi allerede vist at det er politisk vilje til å lage noe sosialt her, at det ikke bare skal være dyre boliger i havna, at det også skal være næringsliv, og kulturliv og rimelige boliger, argumenterer Damba.
Men kan ikke de sosiale målene stå i konflikt med utviklingsselskapets ønsker om å tjene penger?
– Selvfølgelig er det utfordringer her, men den politiske viljen er til stede, det er ikke rom for at økonomisk fortjeneste skal trumfe gjennom alt. Det er viktig å ta de politiske grepene, samtidig må prosjektet være lønnsomt, sier Damba.
