Ikke alt er som det pleier i råvaremarkedene. Daglig leder i AgriAnalyse Christian Anton Smedshaug kan fortelle at markedsanalytikerne allerede nå midt på sommeren har begynt å bekymre seg for at populære forbruksvarer ikke skal komme fram tidsnok til julehandelen.
– Under koronapandemien har mange opplevd at varer som sykler, mobiltelefoner og biler har lengre leveransetid enn vi er vant til. Blant dem som har hjemmekontor har det nok også vært frustrasjon over at kontorstoler eller heve- og senkepulter tar lang tid å få tak i. Det er grunn til å tro at dette kommer til å vare en god stund, sier Smedshaug.
FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, publiserer månedlig sin matvareindeks. Den skal gi et tall på hvor dyrt det er å kjøpe matråvarer som korn, melk, matoljer, sukker og kjøtt. Den siste utgaven av indeksen viste at matprisene gjorde sitt største hopp fra én måned til den neste siden 2010 i overgangen fra april til mai i år.
Samtidig er industrimetallindeksen LME på sitt høyeste nivå noensinne. Også oljeprisen synes å være stødig på vei oppover; spotprisen på nordsjøoljen brent har ligget på over 60 dollar fatet det meste av 2021.
Dette, mener Smedshaug, peker i retning av at vi vil gå mot mer styring av økonomien og over tid mer handel i regionale verdikjeder fordelt på land som ligger kortere unna hverandre enn hva som har vært vanlig de siste tiårene.
– I hvilken grad er man villig til å stole på de globale handelssystemet, som verken leverer varene eller de fornuftige avgjørelsene? Dette har vi sett fra finanskrisa i 2008 og til koronakrisa som vi fortsatt er inne i, sier Smedshaug.
– Det har vært en tanke lenge, i hvert fall siden 1980-tallet, og særlig etter Berlinmurens fall i 1989, at et globalt marked skal kunne balansere og levere bedre enn staten og regulerte nasjonale markeder. Men det globaliserte systemet kunne verken forutsi eller håndtere sjokket i 2008, perioden fra 2011 til 2013 med store utfordringer i eurosonen eller migrasjonskrisa i 2015. Så kom koronaen, og heller ikke den kunne det globaliserte markedet forutse eller håndtere. Da måtte nasjonalstatene igjen ta grep om krisehåndtering og etter hvert vaksiner.
Smedshaug mener ideen om at det globaliserte markedet skal kunne løse kriser er mer eller mindre død.
– De aller fleste skjønner at det er behov for en sosial økonomi, og troen på et globalt fellesskap i kriser er svekket. Rundt om i verden diskuterer de ulike landene regionale løsninger. Oppå dette ser det ut til å komme en ny kald krig med Kina, hvor også NATO også nevner Kina som en ny ytre fiende. Dette styrker behovet for nye verdikjeder hvor man handler med nære allierte.
Smedshaug ser konturene av at prinsippet om «just in time» erstattes med «just in case», slik en sikrer bedre egne leveranser av råvarer og kritiske innsatsfaktorer som halvledere.
Videre svekkes tanken om at en vare som for eksempel fisk kan sendes fra Norge til Kina, bearbeides og pakkes der, for deretter å nå fram til forbrukerne i Europa akkurat raskt nok til at fisken fortsatt er god å spise. På den andre siden styrkes tanken om at handelsforbindelser med land langt unna er noe en helst bare skal holde døra åpen for i en krisesituasjon.
– Kina er tradisjonelt sett bekymret for å bli innesperret, fordi de mangler en del råvarer. De er sterke på vitale innsatsfaktorer som sjeldne jordmetaller og stål, og svake på matråvarer. Derfor har de også lagt en strategi for beredskap av mat, noe som er i sterk kontrast til hvordan staten tenker i Norge. Men Kina har også detaljerte planer for ikke minst strategiske metaller og den industrielle foredlingen og utnyttelsen av dem, sier Smedshaug.
– Enkelt sagt kan man stille spørsmålet om Kinas tid som verdens fabrikk er over, sier han.
Også utviklingen i shippingnæringa forsterker asymmetrien mellom øst og vest, understreker Smedshaug.
– Nå har noe av koronasjokket lagt seg, men det er liten tvil om at det kom på et ugunstig tidspunkt, sier han.
Økonomien i Vesten har basert seg på tjenesteyting som reiseliv, restauranter, hoteller, konserter og opplevelser generelt, mens koronaen har gitt stor vekst i etterspørselen etter varer.
– Etter forrige store råvare- og shippingboom i fra omtrent 2007 til 2014 er shippingkapasiteten bygget ned. Det har vært lav lønnsomhet, skip er blitt hogget opp uten at nye er bygget, og økte miljøkrav har hørt til ytterligere sanering og at det er blitt dyrere å bygge nytt. Dermed gikk vi inn i den økte vareetterspørselen med en flåte tilpasset en helt annen situasjon i markedet.
Det er drøyt 5000 containerskip i drift i internasjonalt shipping, slike som Ever Given, som ble kjent over hele verden tidligere i år. Når det skal flere slike skip i drift, vil det ta tid å bygge opp kapasiteten vesentlig – eller «sveise seg ut av det», som Smedshaug sier.
– I tillegg kjemper andre aktører om kapasiteten i verftsleddet, spesielt de som trenger skip til å frakte tørrbulk, sånn som store mengder korn, kull eller jernmalm. Dessuten er det ikke bare mangel på skip, men også mangel på containere. De har nemlig hatt en lei tendens til å hope seg opp i vesten, fordi vi har lite varer å selge tilbake til Asia.
Forsinkelsene og problemene som har oppstått i forsyningskjeden kan dermed se ut til å vare enda noen år, fordi det tar tid bygge nye skip og øke kapasiteten i gruveutvinning og foredling samt å øke produksjonen i jordbruket – noe som i tillegg avhenger av gode værforhold.
I tillegg er det politiske målsettinger verden over om å forlate fossil energi til fordel for fornybar. Men der hvor oljeutvinning stort sett krever liten plass, er fornybar energiutvinning typisk veldig arealkrevende – og ikke minst metallkrevende. Det er mange vindmøller som må bygges, for eksempel.
– Vi må huske på at 80 prosent av det globale energiforbruket fortsatt er fossilt. Det er enormt mye metaller som trengs for å gjennomføre fornybar omstilling. Det vil føre til stabilt høyere priser på metaller i lang, lang tid framover, med mindre det blir store nye gruveåpninger. Det kan skje i Afrika, hvor det er mulig å tenke seg at de politiske forholdene blir bedre i Kongo og Zambia. Også i Norge finnes det gode muligheter for gruvedrift, men her er det stor motvilje i opinionen mot nye utvinningsprosjekter, sier Smedshaug.
– Men så var det matprisene. Det er gjerne her det blir destabilisering, konflikt og krig når prisene stiger brått?
– Ja, matprisene har også steget. Det skyldes ikke minst at oljeprisen har gått opp på grunn av lave investeringer også innenfor oljeutvinning. Joe Biden sin nye klimastrategi har dessuten gjort det mer lønnsomt å lage bioetanol av mais og biodiesel av soya. USA er så store i matmarkedet at alt de gjør påvirker det globale prisnivået.
Fram til et utbrudd av afrikansk svinepest rammet Kina fra august 2018, hadde nesten halvparten av verdens tamsvin tilhold i Kina. Landet har det største forbruket av svinekjøtt per innbygger i verden. Siden skulle godt over en million griser bli sanert, og nå har landet gjenopplivet svinesektoren.
– Bakgårdsgrisene er nærmest borte, og store fjøssystemer har tatt over. Dermed importerer Kina ikke bare enorme mengder soya, men også mais, sier Smedshaug.
– Brasil, som er en av de store mateksportørene, har hatt en betydelig tørke, som gir lavere avlinger. Det gjør at forbrukerne utenom Norge merker stigende priser på hele matvaresegmentet. Verdensmarkedsprisene slår inn på svin, melk, korn og kjøtt. Her i Norge merker vi det mer på ting vi ikke selv produserer – kaffe, sukker og importert frukt, for eksempel.
– Bondeopprørene, som har vært mye i media i vår fordi de tjener så dårlig når norske råvarepriser holdes politisk lave mens alt annet blir dyrt, hvordan merker de prisøkningen?
– De merker så klart at prisen på innsatsfaktorene stiger. Det blir dyrere kunstgjødsel, redskaper, drivstoff og ikke minst dyrere strøm. Norge importerer jo tyske strømpriser gjennom grunnet stort omfang av utenlandskapbeler, og det kan en jo stille spørsmål om egentlig er så lurt, sier Smedshaug.
– På lang sikt har vi en økt mulighet for industrialisering i Europa og Vesten, som kan gi en reorientering tilbake fra Østen for viktige deler av industrien.