De to personene vi har blinket oss ut til å snakke om Grønland er Knut Schreiner, som er sosiolog hos Rodeo arkitekter og Hannah Eline Ander, som er samfunnsgeograf tilknyttet Kritisk bynettverk.
Schreiner skrev nylig en kronikk publisert i Aftenposten med tittelen «Riv Nylandsbrua og redd Grønland!», mens Ander sto bak en annen kronikk, «Å pusse opp gatene på Grønland løser ikke de grunnleggende problemene», forfattet sammen med Daniel Vernegg, også han samfunnsgeograf tilknyttet Kritisk bynettverk.
Først ut av de to er Schreiner, som i sin kronikk blant annet skrev om lærdommer fra et prosjekt han deltok i i fjor: «Nylandsbrua ble beskrevet som «designet for kriminalitet», med mange gjemmesteder og rømningsveier, beskyttelse for lys og et godt utvalg av koblinger til T-banestasjonen.»
«Fjerning av Nylandsbrua kan være tiltaket som får mange av dagens utfordringer til å gå over av seg selv», skrev Schreiner. Utfordringene han viste til, er blant annet åpent dopsalg, vold og ran, levekårsutfordringer, et høyt antall leieboere, utesteder med belastet klientell, forsøpling og manglende belysning.
– Vi begynner med et forsøksvis frekt spørsmål: Er det ikke litt rart at en samfunnsforsker mener at å fjerne ei bru fjerner sosiale problemer?
– Hehe, jeg ville kanskje ikke beskrevet innlegget helt på den måten. Jeg ønsket å snakke om stedsidentiteten til Grønland. Det har vært en en rekke avisoppslag om utviklingen på Grønland, med snakk om områdeløft og planer om et «Supergrønland». Det stemmer at jeg er sosiolog og samfunnsviter, og i den forbindelse har jeg vært med på å måle effekten av urbant landbruk som middel for mer byliv og trygghet i området. Da vi evaluerte, snakket vi med mange aktører og ivolverte, slik som politi, uteseksjonen, ungdomsklubben Riverside og så videre, sier Schreiner.
Prosjektet han snakker om er «Sommer på Vaterland», med dyrking av grønnsaker i parseller i Vaterlandsparken mellom Akerselva og Oslo Spektrum.
– Det ble litt hyggeligere mens prosjektet pågikk, men etter det gikk tilbake til mer åpent narkosalg og alt dette andre som gjør at folk føler at stedet er utrygt. I evalueringen spurte vi om hvorfor det er så mye sosiale problemer på Grønland og Vaterland. Mange svarte at stedet er i nærheten av et trafikknutepunkt, og at det er mye fattigdom, men veldig mange pekte også på Nylandsbrua som en veldig uheldig faktor. Det er en fysisk konstruksjon som kaster skygge og gjør det mørkt, sier Schreiner.
Nylandsbrua er den firefelts bilbrua som går over Grønlandsleiret, og som legger under seg gangpassasjen mellom Bussterminalen og Oslo Plaza og over mot Grønlands torg. I skyggen av brua er det mye åpent kjøp og salg av illegale stoffer.
– Men et annet poeng er at Grønland og Vaterland historisk sett er et byområde som er lite satset på som et godt oppvekstområde. Mange snakker om de sosiale problemene her som om de skulle ha oppstått i et vakuum. Men området har aldri vært i det gode selskap. Det at det fortsatt går en motorvei-bru gjennom har en stor symbolsk kraft, sier Schreiner.
Dermed ville det å fjerne Nylandsbrua gjort noe med stedsidentiteten, noe som kunne ha hatt stor symbolkraft for å gjøre Grønland til en viktigere del av Oslo sentrum, mener sosiologen.
– Men jeg er jo ikke så dum at jeg mener man løser fattigdomsproblemer på denne måten. Det handler ikke bare om unge gjenger som selger narko, men også om at veldig mange flytter ut av sentrum når barna begynner på skole.
Grønland torg er gammelt marked med tilhørende prostitusjon, men har også vært parkeringsplass. I filmen «Døden på Oslo S» er Grønland preget av forfall og rusmisbruk, et inntrykk som fortsetter i en nyere krimserie som «Fox Grønland».
– Hvis vi ser på historien, er Grønland blitt herja ganske mye med. Sånn som byutviklingen er i dag, kan vi ta større grep for å gi hele bydelen en gjenoppreising. Det er mye middelklasse som ønsker å bo i byen med barn. Det som startet på 80-tallet, med akademikere og kulturfolk som etablerte seg i de østlige sentrumsbydeler, mens mange innvandrere flyttet til Furuset og Søndre Nordstrand – jeg tror ikke de gjorde det fordi de ble drevet ut. Det er to ulike urbane utviklinger. Jeg kan også skjønne dem som liker Vaterland som et mytologisk sted, med Nylandsbrua som en litt spennende struktur i Oslo, men om man virkelig vil se resultater, så bør uansett Nylandsbrua bort, sier Schreiner.
Journalisten som skriver denne artikkelen har bodd på Grønland i noe sånt som til sammen ti år, og hatt dagjobben i samme område like lenge. Mange av årene i leilighetskollektiv på Grønland var som student, og da var det mulig å leie bolig billig bare en kort T-banereise eller sykkeltur fra Universitetet.
– Kan det ikke være bra at det finnes et område i byen som ikke nødvendigvis er så tilpasset småbarnsfamilier?
– Det er et uttalt mål at flere skal bli boende i by med barn, det er en ønsket byutvikling. Men det blir en «attraktivitet, men for hvem?»-debatt, ja, med interesser på bynivå opp mot lokale interesser. Det er helt sikkert noen folk som har opplevd utviklingen i Torggata og på Tøyen torg som et tap, men for de aller fleste Oslofolk oppleves nok dette som forbedringer. På samme måte som Grünerløkka ble et mye bedre sted på 2000-tallet enn på 80-tallet. Uten brua kunne området blitt veldig fint, selve stedet man drar for å oppleve Akerselva i Oslo Sentrum, som bortimot har status som byens viktigste offentlige rom. Og husk at debatten startet med beboere og næringsdrivende som var lei av søppel, bråk og dårlig belysning – de snakket ikke om leiepriser og regulert boligmarked, sier Schreiner.
– Tror du det er mange bilister som vil savne brua?
– Det er ikke opp til den lille mann å løse veitekniske problemer, parerer Schreiner.
– Jeg nøyer meg med å si at lignende utfordringer er blitt løst tidligere. Men en annen ting man heller ikke skal kimse av er Nylandsbruas verdi som kulturminne. Den er det siste som står igjen av 70-tallets Motorvei-Oslo.
«Gentrifisering er en prosess der over- og middelklassebefolkning bosetter seg i områder som har vært bebodd av innbyggere med lavere kjøpekraft. Pengene som kommer med de nye beboerne, fører til prisøkning på bolig og kommersielle tilbud, og etter hvert endres området slik at de som bodde der, ikke lenger har råd til å leve der.»
Utdraget over er fra kronikken til Ander og Vernegg, som konkluderer med at Byrådet bør eie boliger på Grønland som er underlagt prisregulering, slik at en unngår at markedet presser beboere ut når området blir mer attraktivt.
Vi stiller spørsmål til Hannah Eline Ander:
– I et land uten boligpolitikk er det kanskje ikke så lett å se for seg prisregulering i en del av Oslo by?
– Det høres kanskje litt utopisk ut, men det er viktig å huske at man har prisregulert før, og at det gjøres mange steder: Det handler om politikk og at den boligpolitikken som er blitt ført har forsterket ulikhetene i samfunnet. Det er allment oppfattet at den boligpolitikken vi har i dag ikke funker. Det gir oss en mulighet til å regulere og gå bort fra dagens usosiale politikk, som ikke bare rammer de fattigste, men helt vanlige mennesker med vanlig inntekt, sier Ander.
Hun argumenterer mot tanken om at man skal tjene så mye på en bolig og understreker at det er en forskjell mellom en bolig som investering og et hjem. Det var vanlig med regulerte boligpriser fram til Kåre Willoch på begynnelsen av 1980-tallet avskaffet prisreguleringen, men man må ikke se på det deregulerte boligmarkedet og verdiøkning for eiendom som en naturlov, mener samfunnsgeografen.
– Vi er kommet til et punkt hvor det er såpass synlig at politikken ikke funker at det er mulig å ha litt visjoner, sier Ander, som presiserer behovet for å regulere både eie- og leiemarkedet.
Hun viser til at det i Berlin er vedtatt et femårig forbud mot leieøkninger for ca. 1,5 millioner utleieleiligheter.
– Men i Berlin er det ikke vanlig å eie egen bolig, som i Norge?
– På Grønland er det nesten halvparten som leier boligene, og det er enorm prisvekst i området. Grønland er uvanlig i norsk sammenheng, her i landet står selveier veldig sterkt. Både leiemarkedet og eiemarkedet må reguleres. En ettroms i Oslo koster nå nesten 10.000 kroner i måneden. Det gjør noe med befolkninga i Oslo, særlig i indre by, hvor det blir vanskeligere og vanskeligere for også folk som har vanlig inntekt å bli boende, sier hun.
Ander har skrevet sin masteroppgave om rommet under Nylandsbrua,
– Det er begrenset hvor mange sosiale problemer som kan løses gjennom tiltak i et offentlig rom, og jeg synes spørsmål om enkelte offentlige rom, Nylandsveien og lekeplasser får overdrevet mye oppmerksomhet i debatten om dette området. Man spør seg ikke nok om hvorfor hasjselger-gutta har havnet under der og hva de trenger, og for mye om hvordan kan vi fjerne dem derfra, sier Ander.
Olafiagangen, som ligger i skyggen av brua, ligger også i et spenningsunkt mellom high end i Bjørvika, utvidelse av Oslos kommersielle sentrum, og gentrifisering i Torggata og på Tøyen, mener hun.
– I dette området finnes en differanse mellom dagens leieinntekter og eiendomsverdi og mulig framtidig leieinntekter og eiendomsverdi. Dette tiltrekker seg spekulanter. Så sier mange at litt gentrifisering kan være bra. Noen tror at gentrifisering kan ha en trickle down-effekt, hvor de fattigere tjener på at middelklassen kommer inn i området. Flere mener også det kan være bra å få litt mer middelklasse inn i området for det såkalte mangfoldet. Men det er svært lite empiri som viser at gentrifisering har en god effekt, tvert imot. Det er jo også interessant å merke seg at mange er gira på mer mangfold på Grønland, men det er ikke like mange som er opptatt av å få mer mangfold på Frogner eller Ullern, sier Ander.
Hun mener at rommet under Nylandsbrua er en arena for kamp om bruksretten til byen. Det er en kamp mellom marginaliserte grupper som småkriminelle og hverdagsdrikkere på den ene siden, og andre som småbarnsfamilier og næringsdrivende som ønsker trygghet på den andre.
– Jeg er usikker på hvor mye trygghet man kan lage uten å måtte presse ut grupper som også har en rett til byen og dermed gå på akkord med rettferdighetsprinsipper. Vi vet også at kriminaliteten rammer først og fremst og mellom de kriminelle, mellom dopselgere som har konflikter seg i mellom. Grønland er ikke et veldig utrygt område sammenlignet med lignende strøk i andre storbyer.
– Når det er noen som sier at litt gentrifisering kan være bra, vil jeg gjerne vite hva slags analyser som ligger bak. Og hvem er det bra for? Svært mange i byutviklingsdebatten har en blindsone for byens arbeiderklasse og vanskeligstilte, noe som nettopp går ut over disse gruppene som til stadighet presses ut av gentrifiserte områder.