Det er godt kjent at det er lite av arealet i Norge som kan dyrkes mat på, og at hensynet til matjorda kan skape konflikter mellom jordbruksinteresser og utbyggere. En mindre kjent problemstilling er hensynet til beiteområder.
Rundt tre prosent av Norges areal regnes som matjord, og av dette er to tredeler bare egnet til å dyrke gras som husdyra kan spise. Resten er matjord som er bra nok til at det kan dyrkes korn.
Siden vi har så små arealer som egner seg til dyrking av korn og gras, har vi i Norge gjennom mange år drevet med utmarksbeite. Men det er ikke overalt det er mulig å sende dyra ut for å gjøre seg fete: 45 prosent av Norges totale areal regnes som nyttbart beite, men det er bare ni prosent av det totale norske landarealet hvor det vokser planter som er virkelig næringsrike for beitedyra. Disse arealene kalles «svært godt beite».
Yngve Rekdal er seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Han jobber til daglig med kartlegging av beiteressurser og med klassifisering av hvilke områder som har det mest næringsrike beitet.
– I norske fjellbygder er det mye hyttebygging. Det som forundrer meg er at konsekvenser for beiteressursen nesten aldri blir utredet. Det er veldig mye i norsk utmark som bare er skrapareal i beitesammenheng. Om det skal bygges hytter, bør de ligge på dette skraparealet, sier Rekdal.
Når det gjelder dyrka mark, er kommunen pliktig til å utrede når det skal lages arealplaner, men praksis synes å være at det er opp til kommunen selv om den vil ta hensyn til det beste beitearealet.
– I de aller fleste tilfellene er det beitebrukerne som taper. Du skal kunne skal argumentere veldig godt om du kan høste mellom ti og 15 fôrenheter per dekar når verdien på det samme arealet som hyttetomt er på én million kroner, sier Rekdal.
– Dermed er det tomteselgerne som blir vinnerne. Ofte kan det være folk som ikke holder dyr lenger, men som eier eiendom som kan gi milliongevinst, sier han.
Rekdal trekker fram Oppdal i Trøndelag, som er den største sauekommunen i Norge målt i antall dyr på beite. Rundt 48.000 sau slippes hver sommer på beite i kommunen.
– Hvis Oppdal skal opprettholde denne statusen, kan de ikke fortsette som de har gjort hittil, sier Rekdal.
Rekdal trekker fram som et paradoks at det er nettopp beitingen som har gjort landskapet åpent, noe som er viktig for å gjøre kommunen attraktiv som hytteområde. Når beitedyra fortrenges av hytteturismen, gror landskapet igjen. Det gir mindre framkommelighet og hindrer for utsikten.
Én ting som gjør at Oppdal er godt egnet til beiting er at kommunen ligger midt i Trondheimsfeltet, hvor berggrunnen gjør at planter vokser spesielt godt og blir næringsrike.
– Fordi kommunen har så mye frodig areal som kan fungere som veldig godt beite, må løsningen være å bygge tett. Men flere dalfører er perforert av hyttefelter. Det påvirker spesielt tidligbeitene. Disse beitene er spesielt viktige fordi våren kommer seint til Oppdal, sier Rekdal.
I Landbruksetaten i Oppdal kommune er Gro Aalbu glad for at beitearealet er blitt kartlagt. Hun viser til at arealplanen fra i fjor enn så lenge har satt en stopper for en del av utbyggingen av hyttefelter i de feiteste utmarksbeitene. Hun forteller at det å ta hensyn til kvaliteten på beitearealer er et hensyn som er kommet inn i kommunens arealplanlegging i løpet av de siste årene.
– Hyttefeltene som ligger i de beste beiteområdene ble bygget på 1970- og 80-tallet, og så er de uvidet ganske aktivt siden da. Det bygges opptil 150 hytter i året i Oppdal. Det å ta hensyn til beitekvalitet er noe nytt, og det er satt en brems på utbyggingen i disse områdene i den siste kommuneplanen, sier Aalbu.
– Var det hard dragkamp i kommunepolitikken om vern av eller hyttebygging på beiteområdene?
– Egentlig ikke, for alle var ganske omforent om at noe måtte gjøres. Vi hadde også en god bank av ledige tomter fordelt i hele kommunen akkurat nå, sier hun.
Hun viser til at landbruket står for rundt 20 prosent av sysselsettingen og verdiskapingen i Oppdal. Da må kommunen prioritere beitenæringen.
Det er rundt 2600 boliger i Oppdal, mens antallet hytter er på cirka 3600. Mens hyttene tidligere hovedsakelig er blitt brukt vinterstid, går utviklingen nå i retning av at de brukes året rundt, ifølge Aalbu.
– Konflikten er der, med utbyggere og reiselivsnæring mot beitebrukere og landbruksnæring gjennom mange år. Vi må få beitenæring og reiselivsnæring til å bli flinkere til å ta hensyn til hverandre. Det er gjensidig nytte av et åpent landskap for befolkning og gjester og god matproduksjon for næringa, sier Aalbu.
– Bør det være et krav om at alle kommuner kartlegger vegetasjon og hva slags beitearealer som finnes innenfor kommunegrensene?
– Vi har såpass mye svært godt beite i Oppdal at vi hadde behov for å finne ut om vi hadde ressurser til flere beitedyr, så det er nok ganske spesielt for oss. Vi har både sau, tamrein og storfe på beite i kommunen. Jeg vil oppfordre alle kommuner til å foreta beitekartlegging. Vi fikk midler fra Fylkesmannen til å kartlegge, og det har stor nytteverdi, sier Aalbu.
