Lukk
Plan – Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling

– Koronakrisa krever satsing på rotgrønnsaker og matkorn

Christian Anton Smedshaug, ekspert på matøkonomi, har klare råd til staten under koronakrisa: Dyrk mer rotgrønnsaker og matkorn, og kjøp inn lagre av korn fra utlandet mens det fortsatt er mulig.

Publisert

Tiltakene mot koronaviruset preger samfunn over store deler av verden. Mange bedrifter har lagt virksomheten på is. Mens folk sitter hjemme for å unngå å spre smitte, går fortsatt handelen med mat og andre dagligvarer som før, til tross for de siste ukenes rapporter om hamstring av blant annet dopapir, hermetikk og mel.

Men hvor lenge kommer den internasjonale handelen med matvarer å holde fram? Det er et avgjørende spørsmål for oss i Norge, som i et normalt år er avhengig av import for minst halvparten av kaloriene vi får i oss.

Tegnene til svekket verdenshandel har begynt å vise seg. Denne uka meldte den amerikanske næringslivsavisa Bloomberg at Kasakhstan, som er ett av de store hveteeksporterende landene i verden, hadde forbudt salg av hvetemel til utlandet, i tillegg til produkter som løk, gulrøtter, sukker og poteter. Vietnam setter kontrakter om kjøp av ris på vent, Serbia stanser salget av solsikkeolje, og Russland, en annen stor eksportør, vurderer kontinuerlig restriksjoner på råvareksporten.

Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse, er spesialist på økonomi i hele næringskjeden for mat. Han følger utviklingen i kjølvannet av koronakrisa med bekymring.

Christian Anton Smedshaug er daglig leder i Agri Analyse. Foto: Ander Henriksen

– Må ta grep nå

I disse dager, rett før vekstsesongen på norske jorder tar til, er den mest presserende problemstillingen hva som skal dyrkes, mener Smedshaug.

– Hva er det som vil bli etterspurt framover? Er det salat og ruccola eller kålrot, gulrot og potet, altså de tyngre kaloriprodukter? Min mening er at vi trenger mer rotfrukter, som er lagringssterkt og kaloririkt. Folk kommer ikke til å kjøpe så mye vaskede salater, de kommer til å ville ha mye kalorier for penga. Over bakken gir det mening å dyrke for eksempel hodekål og blomkål. Hvis det skal skje nå, må det gis signaler til bøndene. Er det en grossist som Bama, bonden eller staten som skal ta risiko? Staten kan være tidlig ute og si at de er villige til å dekke mer enn fjorårets produksjon. Det er et stort grep, men det må gjøres nå, og det vil være rasjonelt, sier han.

Under norske dyrkingsforhold er det ingen planter som gir flere kalorier per arealenhet enn poteten. I tillegg til å dyrke mer rotgrønnsaker, kan mer av kornet, det som vanligvis blir dyrefôr, spises av folk. Fisk, som i dag utgjør rundt 2 prosent av nordmenns kaloriinntak, kan økes til litt over 10 prosent, argumenterer Smedshaug. Vi må også spise litt mindre kjøtt og ha mer meieriprodukter i kosten, forutsatt at vi klarer å produsere mer melk.

– Dietten framover, hvis importen svikter, kan bestå mer av havregrøt, potet, fisk og byggryn. Det som kan bli én stor utfordring er fôret til gris, kylling og kalkun. Hvis vi ikke får importert råvare til kraftfôr, vil også ytelsen til melkekyrne gå ned. Da kan det være gunstig å øke mordyrtallet i melkeproduksjonen, altså hvor mange melkekyr vi har, sier han.

Debatten om hvem som skal gjøre det manuelle arbeidet i har også gått i jordbrukskretser de siste ukene, ettersom innleid arbeidskraft fra utlandet blir vanskeligere å få tak i når det blir begrensninger på folks reisefrihet mellom land. Norges Bondelag har foreslått et «frikort» for norske permitterte arbeidstakere, slik at jordbruket skal få større tilgang til arbeidskraft.

Vil ha kornlager

Smedshaug mener tilgangen til arbeidskraft kan bli kritisk. Nøkkelpersonell til såing, setting og operativ drift er viktig, og blant dem er det mange utlendinger. Det er når høstingen må skje på kort tid på seinsommeren at behovet for manuell arbeidskraft er på sitt største. Han vil likevel minne om at det tross alt ikke er så mange år siden av det vi nå kaller «høstferie» ble kalt «potetferie».

Det som derimot haster på kort sikt, er å få på plass lagre av både matkorn og fôrkorn, mener Smedshaug. Norge har hatt beredskapslagre av korn siden 1920-tallet, men avviklet ordningen i 2003. Siden har debatten om beredskapslagring kommet og gått med jevne mellomrom. Seinest i 2018 avviste daværende landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) et forslag om å gjenoppta beredskapslagring.

Vekstsesongen står for døra, men om verdenshandelen stopper opp, er det usikkert hvor mye mat vi kan få ut av norske ressurser. Her et kornjorde i Enebakk i Viken fylke. Foto: Svein Egil Hatlevik

Agri Analyse anbefaler lagring av korn

  • I dag har Norge rundt 15.000 tonn såkorn på lager. Agri Analyse anbefaler at vi bør ha 50.000 tonn, noe som tilsvarer to tredeler av årsforbruket.
  • Vi har ikke noe beredskapslager av matkorn. Agri Analyse anbefaler 313.000 tonn, som vil tilsvare 12 måneders forbruk.
  • Vi har ikke noe beredskapslager av korn til kraftfôr. Agri Analyse anbefaler 399.000 tonn, som tilsvarer 12 måneders forbruk.
  • Vi har ikke noe beredskapslager av soya. Agri Analyse anbefaler 210.000 tonn, som tilsvarer seks måneders forbruk.
  • Kilde: Rapporten «Korn og krise» (2013)

– Får vi ikke importert, får vi ikke så mye mat som vi trenger. Så enkelt er det. Det at mange land ikke har lagre er et stort problem, for lagre stabiliserer markedene. Den store risikoen nå, er hvis land i Nord-Afrika, Midtøsten og Sørøst-Asia, som i likhet med Norge er avhengig av stor import, begynner å importere mer korn for å legge på lager – noe de ikke har hatt før. Da kommer prisene til å stige brått, og vi kan komme i en situasjon hvor det ikke er nok å få kjøpt. Det er en grunn til at vi gjennom mange år hadde lager av både medisiner og korn, sier Smedshaug.

For selv om det fortsatt er mulig for rike Norge å kjøpe seg ut av matvareknapphet, er det slett ikke sikkert at det globale matvaremarkedet kommer til å tilby den samme muligheten om tre måneder. Også muligheten til å få kjøpt arbeidskrevende varer som frukt og grønnsaker fra utlandet kan bli vesentlig innsnevret. Det kan gå utover tilgangen på alt fra appelsiner og epler til avokado og bananer.

– Samtidig som det er rasjonelt å blåse opp grøntproduksjonen, bør staten sikre noen ekstra kornlaster. Vi burde ha 100.000 tonn matkorn og like mye fôrkorn på lager. Har vi ikke siloer til kornet, så må det lagres på båt. Vi bør også kjøpe inn et lager av soya til kraftfôr. Normalt skal vi kunne kjøpe slike volum fra både Tyskland, Frankrike, Canada, USA og Brasil, sier han.

Kålrot inneholder mye kalorier. Foto: Swede (The Vegetable)@Flickr (CC BY 2.0)

Hva skjer etter påske?

Etter hvert som smittebekjempelsestiltakene vedvarer, kommer også forbrukerne til å få et økonomisk sjokk. Derfor er det viktig at matvareprodusentene allerede nå tenker på hva forbrukerne kommer til å ha råd til å kjøpe.

– Det er å vente at krona kommer til å fortsette å være svak. Da kommer forbrukerne til å få en preferanse for norskprodusert mat, fordi den vil være billigere enn importert, sier Smedshaug.

Det er også stadig flere som peker på at effekten av tiltakene mot koronasmitten kan bli verre enn virkningene av sykdommen.

– Personlig er min vurdering at vi vil ikke ha noen økonomi igjen hvis vi holder store deler av samfunnet stengt lenger enn over påske. Vi bør åpne opp igjen barnehager og særlig avgangsklassene på skolene, slik at vi gir folk håp. Det er ikke sånn i samfunnet at vi kan optimalisere én faktor, vi må balansere flere faktorer: økonomi, frihet og tillit i tillegg til pandemibekjempelse. Varer det til sommeren, er jeg usikker på hvor mye som er igjen av små og mellomstore bedrifter. Folk vil gå i økonomisk dvale. Ja, vi skal være glade for at antall innlagte og døde har ikke eksplodert, men jeg er usikker på hva som blir igjen av samfunn og økonomi hvis dette skal fortsette mye lenger enn over påske, sier Smedshaug.

Han mener det er uvisst om folk tør å bruke noe særlig penger i månedene som kommer. Krisetiltakene vil også bidra til et dramatisk fall i skatteinntekter, som rammer både staten, fylkene og kommunene.

– Når Norge får koronasjokket sammen med oljesjokket, er vi spesielt utsatt. Vi har vært veldig svake på omstilling og er fortsatt oljeavhengige. Det som fort kan skje nå, er at vi kan bli satt 20 år tilbake i økonomisk utvikling. Alle bør være urolige nå, og presise tiltak er viktig. Det er mye som er i spill de kommende ukene. Vi skal tross alt komme ut av det som et samfunn på den andre siden, sier Smedshaug.

Artikkelen er merket med:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *