På oppdrag fra Norske arkitekters landsforbund (NAL), Arkitektenes fagforbund (Afag), Rådgivende Ingeniørers forening (RIF), Arkitektbedriftene i Norge (AiN) og Bygg 21, har Vista Analyse gjennomført en kartlegging av konkurransekostander for fem utvalgte plan- og designkonkurranser.
Plan- og designkonkurranser er en anskaffelsesform der oppdragsgiver gjennom en konkurranse inviterer konkurransedeltagere til å levere et planleggings- eller prosjekteringsarbeid, inkludert et design.
Kostnadene som tilfaller konkurransedeltagerne og de høye detaljeringskravene er noe av det som gjør denne konkurranseformen omdiskutert. Samtidig har disse konkurransene en viktig historisk rolle innenfor spesielt arkitekturbransjen, og flere kjente norske arkitektfirmaer har blitt stiftet etter å ha vunnet arkitektkonkurranser.
Kartleggingen avdekker at deltagerhonoraret i gjennomsnitt bare dekker 25% av konkurransedeltagernes produksjonskostnader. Resultatene samsvarer i stor grad med en lignende kartlegging fra Danmark. Det er bred enighet om at det «ubetalte» merarbeidet ofte faller på arkitekten.
Kari Bucher Generalsekretær i Norske arkitekters landsforbund (NAL) er ikke overrasket over resultatene.
Bucher peker på at dokumentasjonen vil være viktig for NALs målrettede arbeid for å forbedre konkurransevilkårene i bransjen. Rapporten trekker også frem at det er flere ikke prissatte fordeler av å delta i plan- og designkonkurranser, som kompetanse- og omdømmebygging.
Ifølge Aleksander Bern, som skriver doktorgrad om arkitekturkonkurranser ved Universitetet i Oslo, er det også viktig å trekke frem konkurransens posisjon og rolle innenfor arkitekturen som profesjon for å få en helhetlig forståelse av konkurransevilkårene. Han peker på den sentrale rollen konkurransedeltagelse har for hva det tradisjonelt betyr å være arkitekt, og sier videre at nettopp konkurransens posisjon kan være en av årsakene til at arkitekter ønsker å delta i plan- og designkonkurranser.
Det fremkommer av kartleggingen at detaljeringsgraden i konkurransefasen har liten verdi for det videre prosjektet, og at detaljeringsgraden skaper misnøye hos tilbyderne:
Han mener det er helt naturlig at det ferdige prosjektet vil avvike fra det opprinnelige konkurransebidraget, men at det I seg selv ikke er et godt nok argument for å senke detaljeringsgraden. Samtidig peker han på at funnene i rapporten gir en god grunn til å diskutere hva som forventes levert som en del av konkurransen, og stiller i likhet med rapporten spørsmål ved nødvendigheten av BIM-modellering i konkurransefasen.
Bern etterspør en bredere diskusjon om alternativer til denne konkurranseformen med et større fokus på arkitektenes praksis. Han mener det finnes rom for å tenke annerledes innenfor det lovverket vi har i dag.
– Man kunne for eksempel vurdert en innkjøpsordning med langt lavere spesifiseringsgrad, hvis man tillot innkjøpere å gjøre en vurdering av konkurransedeltagernes tidligere prosjekter og erfaring, men det ville blant annet gått på bekostning av anonymiteten til konkurransedeltagerne, sier han.
Kari Bucher er også kritisk til for høye detaljeringskrav og mener det har vært et problem som mange har kjent på veldig lenge. Hun mener for høye krav noen ganger kan skyldes for dårlig innkjøpskompetanse, da bestiller enten er usikker på hva de ber om, eller ikke vet hvor mye arbeid det innebærer.
– Dermed vil det å styrke innkjøpskompetansen være et viktig ledd i å forbedre dagens konkurransesituasjon, sier Bucher.
Arkitekturfilm Oslo skulle egentlig starte 13. mars med temaet «DET VI IKKE VET – Hvordan planlegger og bygger vi for en fremtid vi ikke kjenner?» Dagen før åpningen ble Norge uventet koronastengt – nå gjøres et nytt forsøk den 8. oktober.
Utstillingen «Hånd og maskin. Arkitektoniske tegninger» åpner på Nasjonalmuseet for kunst 16. november. Den norsk-bosniske arkitekten Mirza Mujezinovic og hans oslobaserte kontor Malarchitecture er en av 40 utstillerne. Dette er den første arkitekturutstillingen på det ikke-så-nye museet.
Dette gjelder også for andre konkurranseformer, f. eks. Totalentreprisekonkurranser, der tilbydere må sikre seg med med gi høy pris, eller oppdage mangler som gir tillegg.
Bra artikkel. Et rungende ja til mer fokus på arkitektenes praksis og bedre innkjøpskompetanse. Når det gjelder innkjøpsordning med lavere detaljeringsgrad kan vel rammeavtale eller innovativ anskaffelse være en metode?