Lukk
Plan – Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling

Ellen de Vibe (re)åpner Arkitekturfilm Oslo

Arkitekturfilm Oslo skulle egentlig starte 13. mars med temaet «DET VI IKKE VET – Hvordan planlegger og bygger vi for en fremtid vi ikke kjenner?» Dagen før åpningen ble Norge uventet koronastengt – nå gjøres et nytt forsøk den 8. oktober.

Publisert

Den usikre fremtiden og fremtidsiver står sentralt på programmet. Her, bilde fra Futoro – A New Stance for Tomorrow (1998) regi av Mika Taanila, en dokumentar om Futuro, et prefabrikert finsk futuristisk bolighus fra etterkrigstiden.

– Norge stengte ned dagen før vi opprinnelig skulle starte filmfestivalen.

Det sier festivalsjef Gjertrud Steinsvåg, som også er daglig leder form ROM for kunst og arkitektur, som er arrangør av festivalen.

– Vi har for så vidt ikke gjort noe stort poeng ut av det i relanseringen, men programmet har ikke akkurat blitt mindre relevant!

Om filmene på programmet, mener Steinsvåg de åpner for refleksjon om pandemisituasjonen vi befinner oss i.

Oslo arkitekturfilmfestival

  • Arkitekturfilm Oslol går, hvis alt går etter planen, mellom 8. og 11. oktober.
  • Filmene vil vises på både ROM for kunst og arkitektur og Cinemateket i Oslo.
  • I tillegg til film vil det arrangeres quiz og barneverksted.
  • Programmet er tilgjengelig via: https://arkitekturfilm.no/Program-Arkitekturfilm-Oslo-2020

Ellen de Vibe åpner festivalen den 8. oktober.

– Vi vil trekke linjer mellom den enkelte filmen og det overordnede temaet for festivalen, forklarer Steinsvåg.

For å få til det, har festivalen invitert en rekke innledere som bringer med seg ulike perspektiv. Forhenværende byplansjef i Oslo, Ellen de Vibe, åpner festivalen, og vil introdusere filmen The Experimental City, som handler om et forsøk i 50-tallets USA på å planlegge en perfekt fremtidsby fra grunnen av i de øde skogene nord i Minnesota.

– Filmfestival gir oss ulike måter å tenke romlig på

Festivalen kommer imidlertid ikke bare til å handle om arealplanlegging, men undersøker også mer generelt hvordan vi må forholde oss til fremtiden.

– Vi ønsker å vise filmer som spenner mellom veldig konkrete arkitekturprosjekter på den ene siden, og spillefilmer som behandler arkitektur, by og rom langt åpnere.

Det er første året Steinsvåg er med å lede Arkitekturfilm Oslo. Hun vektlegger at en festival som dette kan introdusere seerne til ulike perspektiver, og at det er viktig å kjenne til ulike metoder:

– Hvis vi sammenligner arkitektur, planlegging og kunst, er de tre ulike måter å tenke romlig på, sier hun.

Almost Nothing (2018) regi av Anna di Manincor og ZimmerFrei. Dokumentaren undersøker CERN, og anser forskningssenteret for partikkelfysikk som uttrykk for et samfunn såvel som sted.

Det usikre verdensrommet

Flere av filmene på årets program kretser dermed rundt spørsmålet om fortidens fremtid, hvor verdensrommet spiller en viktig rolle. Slike bilder på fremtiden er på sett og vis eksempler på tittelen til Rob Lindsays dokumentar: Relics of the Future.

Stillbilde fra Solaris

Den usikre fremtiden, som planlegging alltid må forholde seg til, blir i programmet belyst gjennom filmer om den abstrakte vitenskapen fysikken og den til tider svært konkrete verdensrommet, som i Solaris. I den legendariske filmen av Andrej Tarkovskijs følger vi en sovjetiske kosmonauter til en planet hvor ingenting er sikkert.

Kunstner Samoa Rémy – som er intet mindre enn artist in residence ved CERN – skal innlede filmen The Sense of Beauty, en dokumentar hvis reisemål nettopp er det myteomspunnede stedet med partikkelakselleratoren i Sveits. Pål Brekke, ved Norsk Romsenter, er også invitert, og vil presentere dokumentaren Almost Nothing, som også handler om CERN.

Sci-fi ligger i luften, og barn inviteres da også til å se barnefilmen Wall-E samt å lage deres egen sci-fianimasjon på Cinemateket.

– Vi ønsker å vise filmer som spenner mellom veldig konkrete arkitekturprosjekter på den ene siden, og spillefilmer som behandler arkitektur, by og rom langt åpnere, sier Gjertrud Stensvåg. Foto: Ingrid Eggen.

Artikkelen er merket med:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kostnadskrevende arkitektkonkurranser

Er konkurransevilkårene i plan- og designkonkurranser for dårlige? En etterspurt kartlegging av plan- og designkonkurranser konkluderer med at detaljerte løsningsbeskrivelser fører til unødvendig store kostnader for konkurransedeltagerne.