– Vi ønsker å se på planlegging som et verktøy for å møte utfordringer i nåtid mer enn å invitere til flukt inn i en urealistisk framtid. Temaene vi velger skal være dagsaktuelle og matnyttige, det er det også blitt i år, sier en optimistisk Eva Fængsrud fra Forum for kommunal planlegging.
Veien til valg av tema, er lang og grundig understreker Fængsrud, som til daglig jobber som seniorrådgiver i Sekretariatet for etterutdanning og videreutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS) i KS. Etter at vertkommune for konferansen er valgt, velges en programkomité som forsøkes å settes sammen så bredt som mulig for å få ett større perspektiv på roller, mandater og fagkunnskap.
– Selv om mange forbinder FKP med KS, som er positivt, og hvor sekretariatet sitter, er vi likevel en medlemsorganisasjon med personlig medlemskap. Det gjør det slik at forumet står ganske fritt. Vi er opptatt av å bygge organisasjonen, og tar disse prosessene på alvor, sier Fængsrud.
Hun legger også til at selve konferansen er ment å bidra i dette øyemed:
– Et mål med konferansen er å bygge organisasjon, å satse på nettverk. Vi skal bli kjent med hverandre, og bygge gode faglige miljøer. Hovedmålet for konferansen er først og fremst faglig påfyll, innenfor hyggelige rammer, sosialt som kulturelt. I forkant av konferansen er det også lagt inn en ministudietur hvor vi skal bli kjent med regionen hvor konferansen gjennomføres. Tilbakemeldingene vi får, er at mange synes konferansen er et høydepunkt i året. Alle kommuner store som små, liggende nord eller sør, i sentrum eller periferi, forholder seg til den samme plan- og bygningsloven!
Hovedkonferansen går over to dager. Den første dagen tar utgangspunkt i forholdet mellom teori og praksis, der målet er å undersøke om hvorvidt planleggingen står i samsvar med de utfordringene som samfunnet står ovenfor i tiden fremover. Her skal blant annet Professor Josefina Syssner og Professor emeritus Arild Vatn holde innlegg. På den andre dagen kommer det aktuelle innlegg knyttet til sosial, økonomisk og økologisk bærekraft, målet er særlig å undersøke kommunens rolle som forvalter av natur.
– På slutten av konferansen har vi invitert fremtidstenker Eirik Newth og kjernefysiker Sunniva Rose for å komme med tankevekkende innlegg om alternative veier i overgangen til ett grønnere samfunn. Det tror jeg blir veldig spennende, sier Fængsrud.
Dere slår på stortrommen i år, konferansen blir ekstra spesiell fordi dere feirer to jubileer?
– Dette er den trettiende konferansen vår. Vi har aldri avlyst, bortsett fra under koronakrisen. Det i seg selv er veldig morsomt. Vi er også i ferd med å gjennomføre det femitende kullet i etterutdanningskurset i samfunnsplanlegging, SAMPLAN, som kom med bygningsloven i 1965. Det er et seksukers kurs som SEVS er ansvarlig for på vegne av KS og fem departementer sammen med FKP og Forum for Utdanning i Samfunnsplanlegging. Gjennom fysisk oppmøte besøker deltagerne i løpet av fire samlinger spredt ut over året stor deler av landet. Det gir god innsikt og erfaring i hvordan plansystemet fungerer, i for eksempel spenningen mellom plan og politikk. Tanken er at de som jobber med planlegging på ulike nivåer og sektorer skal få faglig påfyll og bygge nettverk. At om lag 1600 planleggere er blitt «samplanere» gjennom årene ønsker vi å gjøre stas på i år!
Du fortalte meg forleden at det er ekstra mange påmeldte til konferansen i år?
– Med innledere er det nå hele 260 påmeldte. Hotellene i Gjøvik er til og med blitt fulle! Vi forsøker å få tak i et vandre hjem, så dette løser seg nå!
Se mer om konferansen her og programmet er tilgjengelig her.
Foto forside: Øyvind Holmstad/Wikimedia Commons.
I Plan 1/2020 stilte vi spørsmålet: Hvor har det blitt av arealplanlegginga? Aarsæther, Hanssen og Hofstad kommenterer artikkelen i samme nummer, uten å a lest artikkelen vår særlig grundig. I alle fall tillegger de oss i svaret en rekke oppfatninger vi ikke har. Her kommer et forsøk på oppklaring og noen presiseringer.
Regjeringen oppretter i alt 92 nye studieplasser innenfor planfag.
Hav Eiendom ber om innspill fra innbyggerne til hvordan Grønlikaia i Oslo skal bli i framtida. – Da Fjordbyen ble planlagt for snart 20 år siden, var det stor avstand fra det arkitektene jobbet med og folks bevissthet. Nå som området har tatt mer form, begynner bevisstheten hos innbyggerne å bli mye tydeligere, og da følger engasjementet med, sier Henning Sunde i Rodeo arkitekter.