Transformasjonen av Bjørvika øst i Oslo sentrum har pågått i rundt 20 år. Utbyggingen er et av Oslos største byggeprosjekter gjennom tidene. Det har resultert i nytt operahus, den såkalte Barcode-rekka av høyhus, blokker på Sørenga og nytt Munchmuseum. I juni åpnet den nye hovedfilialen til Deichmann-biblioteket.
Grønlikaia er det siste utviklingsområdet i Bjørvika. Hovedstaden skal få én kilometer ny Havnepromenade langs vannkanten og et friområde med utsikt over både byen og fjorden. Grønlikaia blir hovedsakelig et boligområde, men også noe arbeidsplasser nærmest Oslo S.
Utvikleren av området, Hav Eiendom, går bredt ut og ber om innspill fra innbyggerne til hvordan Grønlikaia skal bli i framtida. En nettside er satt opp hvor alle kan legge inn forslag til hvordan havnepromenaden og friarealet kan utvikles. Når dette skrives, er rundt 100 forslag kommet inn. Fristen for å levere innspill er satt til 15. september.
Henning Sunde i Rodeo arkitekter, forteller at det er flere grunner til at de gjør idéinnhentingen på denne måten.
– Dette et viktig område for Oslo. Det er siste del av Bjørvika som bygges ut og en av de siste områdene i Fjordbyen. Ofte ser man at engasjementet kommer litt seint inn – etter at beslutningen er gjort – når man følger en helt vanlig prosess etter plan- og bygningsloven. Da Fjordbyen ble planlagt for snart 20 år siden, var det stor avstand fra det arkitektene jobbet med og folks bevissthet. Nå som området har tatt mer form, begynner bevisstheten hos innbyggerne å bli mye tydeligere, og da følger engasjementet med. Dét er det verdifullt å ta med seg. Den delen av medvirkningen vi setter i gang med nå handler om bruk av de offentlige rommene. Vi har for eksempel et 20 mål stort område helt i sør som i hovedsakelig skal bli friareal, men også noe bebyggelse for allmennheten. Hva dette kan bli er et åpent spørsmål, sier Sunde.
Les også: Bybonden i Oslo vil helst ikke snakke om «urbant landbruk»
En idékonkurranse om hva toppen av det nye høyhuset til KLP ved Oslo S kan brukes til, ga et stort mangfold av spennende forslag og har lært Sunde at det ikke alltid er arkitektene og byplanleggerne sitter på den smarteste ideen selv.
– Skikkelig idétilfang tidlig er viktig. Vi har vært opptatt av hvordan vi best kan behandle forslagene. Derfor har vi etablert en evalueringsgruppe , sier han.
Evalueringsgruppen består i tillegg til Sunde av Marianne Netland og Christoffer Holseter fra bydel Gamle Oslo og bydel Nordstrand, Monica Fleisje fra Bymiljøetaten, Erling Dokk Holm (NMBU), Runar Eggesvik (Trøbbelskyter) og kultursosiolog Knut Schreiner fra Rodeo arkitekter.
De skal gå gjennom alle forslagene som kommer inn og komme med faglige anbefalinger hva slags retning det videre arbeidet skal ta til Hav Eiendom. Sistnevnte skal, sammen med Rodeo arkitekter, utarbeide planen for området, og gjennomgå en planprosess med Plan- og bygningsetaten før den til slutt behandles i Rådhuset.
Les også: Under den slitne bro
Noen utvalgte forslag er tenkt visualisert med såkalt augmented reality-teknologi. Det vil gjøre det mulig å stå på stedet og holde opp en smarttelefon eller et nettbrett og gjennom den se hvordan det kan bli i framtida.
– Er oslofolk fornøyd med det som har skjedd i Fjordbyutviklingen, sånn generelt?
– Man må konstatere at i hvert fall den delen av Fjordbyen som handler om byens møte med fjorden har blitt en suksess. Folk trekkes ned til vannet og det er rett og slett blitt overfylt mange steder. Ett av de mest vellykkede byutviklingsprosjektene i Fjordbyen, etter min vurdering, er SALT, saunaen og konsertarenaen ved Vippetangen. Det er blitt en møteplass som både er attraktiv for byens befolkning og for turister. Det er sjelden vare, også i utlandet.
– Er det noe som mangler i Fjordbyutviklingen?
– Det er litt det vi er spent på å finne ut av med denne idéinnhentingen. Jeg tenker at områder som gir følelse av natur, og som blir mer en del av øylandskapet i fjorden kan tilføre havnepromenaden en følelse av ro og stillhet. Det kunne ha byen hatt godt av.
– Bjørvika har ennå ikke blitt noen magnet for småbarnsfamilier. Men det forstår jeg at dere ønsker å endre på nå?
– De fleste boligene i Fjordbyen er veldig urbane, dvs. bygulvet er rett utenfor inngangsdøren. Grønlikaia skal være litt annerledes i den form at vi skiller mellom det offentlige og aktive og det mer skjermede. Det største nabolaget kalles Munkehagen som vil kunne få nabolagskvaliteter som ikke finnes i Fjordbyen i dag. Dette området vil være mer skjermet for byens larm og her ser vi for oss å ha flere kvaliteter som kan appellere til barnefamilier. Det blir rundt 1500 nye boenheter, så da kan man forvente rundt 3 000 beboere i området.
– Er det lov å håpe på en stor park eller annet offentlig rom på Grønlikaia?
– Helt i sør blir det et 20 mål stort område, altså tre ganger så stort som Youngstorget. Her kan Oslofjorden få en ny øy, og vi tror det er mulig å få til noe bebyggelse som er av allmennhetens interesse. Helårsbruk blir viktig her. Det er nok ikke så vanskelig å trekke folk til området i juli, men spørsmålet er hvordan vi oppnår at området brukes hele året.
Det kommer til å regne mer. Ledningsnettet klarer ikke å ta unna vannmassene. Hvordan kan dette håndteres?
I Plan 1/2020 stilte vi spørsmålet: Hvor har det blitt av arealplanlegginga? Aarsæther, Hanssen og Hofstad kommenterer artikkelen i samme nummer, uten å a lest artikkelen vår særlig grundig. I alle fall tillegger de oss i svaret en rekke oppfatninger vi ikke har. Her kommer et forsøk på oppklaring og noen presiseringer.