Begrepet biologisk mangfold er ofte for dårlig forstått, mener Kari Anne Bråthen. Foto: Ingun Mæhlum.

Noen av innlederne engasjerte ekstra mye i sin etterlysning etter drastiske grep og endrede tankesett. Kari Anne Bråthen, økologiprofessor ved UiT, mener vi er nødt til å bli mye mer konstruktive i møte med naturkrisen samt presise i vår begrepsbruk.

– Mange prosjekter innen stedsutvikling i dag inneholder blågrønne strukturer, men det er sjelden jeg ser at prosjekter har jobbet godt med økologien. Man har kanskje uklare økologi-idealer for det man gjør, og jeg har inntrykk av at begrepet biologisk mangfold ofte ikke er forstått, sier Bråthen.

Begrepet økologi brukes ofte på en lite presis måte — ikke bare av politikere, byråkrater og utbyggere, men også av stedsutviklere og innen akademia.

– Få prosjekter vektlegger levende organismer og at vi mennesker er en del av et økologisk system. La oss si at man skal åpne en bekk i et boligområde. Gjør man dette for det biologiske mangfoldets del? Mitt inntrykk er at man som oftest gjør det for vannets del, eller for menneskets del. Ikke for helheten. Det er da det blir slurvete å bruke begrepet økologi.

Bråthen mener vi har hatt en hang til å dyrke menneskekontrollerte monokulturer.

– Jeg mener, det er jo noe naturstridig — for når så mangfold ryddig ut? I ville systemer, eksempelvis i skogen er artene mikset. De kan sammenlignes med samfunnet vårt. Vi har ikke alle sykepleierne boende i Tromsø, alle leger i Bodø og politifolk i Trondheim. Økologi er som samfunnet — arter og folk med ulike egenskaper er mikset for å få til et velfungerende system.

Ove Daniel Jakobsen: liten tro på «trickle-down-economics». Foto: Ingun Mæhlum.

Ove Daniel Jakobsen er professor i økologisk økonomi ved Nord Universitet. Foredraget hans høstet rungende applaus for sitt klokkeklare budskap og brennende engasjement. Han trakk fram Thomas Pikettys studier som viser at ulikhet og urettferdighet hadde en positiv utvikling fram til omtrent 1980, men at de deretter har økt kraftig. Også Joseph Stiglitz’ teori om at «trickle-down economics» ikke fungerer, ble pekt på.

Er du enig med Bråthen i at vi må bli mer presise i begrepsbruken?

– Ja, så absolutt. På 1980- og 90-tallet var det mange som oppfattet det som direkte næringsfiendtlig å ta hensyn til miljø og økologi. Dette har selvsagt endret seg, men jeg opplever nå i stedet at begreper — som for eksempel «grønn» og «bærekraft» — puttes inn i disse gamle paradigmene og på den måten mister begrepene sin opprinnelige mening, sier Jakobsen.

Han mener at man har altfor lite økologi og humanistiske fag innenfor økonomisk utdanning.

– Vi må endre tankesett. Målet kan ikke lenger være vekst i seg selv. Vi bruker for mye og vi fordeler ikke rettferdig, dette er fakta. Målet vårt må være det gode samfunnet, å utvikle gode lokalsamfunn.

Og nettopp lokalsamfunnsutvikling har Jakobsen sammen med førsteamanuensis Vivi Marie Lademoe Storsletten tatt fatt igjennom flere utopiverksteder i en rekke norske kommuner.

– I våre utopiverksteder bidrar vi til utvikling av livskraftige lokalsamfunn og bærekraftige lokaldemokrati gjennom en kombinasjon av sokratisk- og Open Space-dialog. Vi skaper møter på tvers av generasjoner, kulturell bakgrunn og partitilhørighet i den aktuelle kommunen, der målet er konkrete prosjekter som er forankret i den lokale kulturen og som aktørene selv skal realisere i sine lokalsamfunn. Vi ser at utopiverkstedene fører til noe konstruktivt, og vi får stadig henvendelser om å gjøre flere.

Alt kan repareres?

Alt kan repareres, konstaterte Jokke & Valentinerne i låten med samme tittel fra 1986. Det spørs om vi uten videre kan overføre dette til naturforvaltning. En av innlederne på planmøtet som gjorde sterkest inntrykk, var Anniken Førde og hennes foredrag fra et flerartslig perspektiv eksemplifisert ved den utrydningstruede måkefuglen krykkje. Førde er professor i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved UiT, og hun er oppriktig bekymret for at stedsutvikling skjer på bekostning av truede arter.

Anniken Førde gjorde inntrykk. Foto: Ingun Mæhlum.

– Alle små bidrag til samhandling mellom mennesker og fugler og dyr er viktige. Hvordan kan vi skape steder som ikke bare tar hensyn til mennesker? Hvem andre deler vi stedene med? Det er ikke mennesker alene som gjør steder.

Gjennom studier av krykkjebestanden i Tromsø og Vardø, får vi se hvor alvorlig det står til. Krykkja begynte å trekke inn i Tromsø by i 2014, og dette har ført til konfliktfylte situasjoner og steile fronter. Vardø har en lang tradisjon med samspill mellom krykkje og menneske – med sin nærhet til fuglefjellene på Hornøya og Reinøya. Faktisk ser lokalbefolkningen på krykkjenes hekking i Vardø sentrum som «et sikkert vårtegn». Men bare siden 1990 har krykkjebestanden her gått ned med 75 prosent.

– Noen ganger har arter vært et sted lenge, og andre ganger blir de tvunget til å flytte på seg. Vi er nødt til å øke vår forståelse og kunnskap om hvorfor krykkja og andre arter har flyttet på seg. Vi må rett og slett belage oss på i langt større grad å dele steder og revurdere våre toleransesoner, for disse artene trenger vår beskyttelse. Man må se på nye løsninger, som for eksempel de flyttbare krykkjehotellene i Tromsø, og gå bort fra «fiendtlig» arkitektur som går på tvers av artenes instinkter.

Haakon Rasmus Rasmussen, arkitekt og partner i 3RW arkitekter i Bergen, fortalte i sitt foredrag om prosjektet Landscape healing og sine erfaringer med restaurering av natur. På oppdrag for Forsvarsbygg har Rasmussen vært med å lede det møysommelige og langsiktige arbeidet med å reparere natur på steder som tidligere ble brukt som skytefelt og treningsområder.

– Vedrørende naturtap, så er det for få prosjekter i Norge der naturen i seg selv er prosjektet. Vi trenger å sette oss og oppnå konkrete mål for naturen, og gå bort fra målet om å nøye oss med å redusere negative konsekvenser.

Etter alle foredragene var det tid for en panelsamtale, ledet av Torill Nyseth, professor i samfunnsplanlegging ved UiT. Temaet var aktivismens rolle i stedsutviklingen.

– Vi ville utforske hva aktivisme betyr i denne sammenhengen. Er det det samme som å være engasjert? Og hjelper det å være engasjert? Det kan være vanskelig for en kommune selv å opptre som aktivist, men kommunen kan tilrettelegge for andre aktører som kan være aktivistiske på vegne av naturen, sier Karen Hatleskog Zeiner.