– Myr var en viktig arealreserve for nydyrking og skogreisning for 50 år siden, og det var stort sett bare slik man tenkte på det. I dag ses myra mer på som karbonlager og hjem for artsmangfold, noe man skal ta vare på, sier Geir-Harald Strand, forskningsleder ved Divisjon for kart og statistikk hos Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Siden myra var viktig for skogbruk og jordbruk, er det også blitt slik at forvaltningen har utarbeidet et godt kartgrunnlag under tregrensa. Det var nemlig der det var aktuelt med skogreisning og nydyrking. Men det finnes også mye myr i fjellet, og der er kunnskapen om myrarealene mindre utviklet.
– Det er antagelig slik at det skjer en god del utbygging i myr over skoggrensa, man bygger for eksempel hytter og vindmøller. Kunnskapen om hva det innebærer, for eksempel med tanke på karbonlagring, er mangelfull, sier Strand.
Myra har vært i vinden de siste årene. Solberg-regjeringen innførte for et drøyt år siden forbud mot at landbruket skulle kunne dyrke opp myr, men i slutten av mai endret opposisjonen ordlyden i forbudet.
Likevel er der intet forbud uten unntak, og etter Stortingets vedtak for noen uker siden er det ikke helt lett å få tak på om det er blitt lettere eller vanskeligere for en grunneier å dyrke opp ei myr.
I lavlandet er utstrekningen av myra kartlagt. For nyttbar myr er det også registrert dybde og omdanningsgrad. Slik er det ikke i fjellet.
– Kartlegging i fjellet er gjort av Kartverket som en del av den topografiske kartleggingen. Denne kartleggingen gjøres ut fra flybilder og uten noen omfattende befaring. De senere årene er flybildene blitt bedre. Da blir kartene også mer nøyaktige, men det er langt igjen, sier Strand.
NIBIO Kart og statistikk har gjennomført en landsomfattende undersøkelse av den norske utmarka. Om lag 1 100 prøveflater ble spredt ut på tilfeldige steder over hele Norge og kartlagt i løpet av en tiårsperiode.
Det gir grunnlag for en ganske presis arealstatistikk for utmarka i Norge. Undersøkelsen viser at det er langt mer myr enn tidligere antatt.
Tidligere mente man at det var 18 709 kvadratkilometer myr i Norge. NIBIOs undersøkelse anslår myrarealet til 28 777 kvadratkilometer. Det er om lag 50 prosent mer enn tidligere antatt. De «nye» myrene ligger i all hovedsak over skoggrensa, men de er ikke kartlagt.
Strand sier oversikten altså er ganske god over hvor mye myr det finnes i fjellet. Problemet er bare at kunnskapen om hvor den befinner seg, er mangelfull. Da blir det vanskelig å vite hvor stort inngrep for eksempel hyttefeltutbygging egentlig utgjør.
– Det er også vanskelig å lage gode estimater på hvor mye karbon myrene lagrer, for vi vet ikke hvor mange av dem som er grunne og hvor mange som er dype, sier han.
Generelt er det ganske trygt å anta at mye av myra i fjellet er grunn, mener Strand. Samtidig finnes det presis kunnskap om arealet, og det er kjent at myr bygger på seg opptil én millimeter i året, og dermed blir høyere.
Tilveksten kan synes liten, men det årlige volumet blir likevel stort når utviklingen skjer over 28 777 kvadratkilometer, understreker Strand.
Under skoggrensa kan nye hus og veier leses ut fra ulike kartdatabaser og sammenholdes med kunnskap om myrene. Det er ikke mulig over skoggrensa der myrkartene mangler.
– Vi ser at aktivitetsnivået i fjellet øker, men klarer ikke å lage noen god evaluering av effekten på for eksempel økosystem eller karbonlagring. Det er samtidig urealistisk at forvaltningen skal kunne gå ut med støvlene på og gjøre en detaljert landsdekkende kartlegging, sier han.
Det blir likevel en forbedring etter hvert som Kartverket gjør tolkninger av myrarealet med mer detaljerte fargebilder tatt fra fly. Det er også mulig å drømme om ny og bedre satellitt-teknologi.
– Det var for ikke så lenge siden et østerriksk selskap som gjorde kartlegging av myra i Norge med satellitt, og uten å overdrive må en kunne si at resultatet ble ekstremt dårlig. Hvis man kan lite om norsk myr og landskap, blir ikke resultatet bra. Man trenger både teknologikompetanse og kunnskap om norsk natur, sier Strand.
I Plan 1/2020 stilte vi spørsmålet: Hvor har det blitt av arealplanlegginga? Aarsæther, Hanssen og Hofstad kommenterer artikkelen i samme nummer, uten å a lest artikkelen vår særlig grundig. I alle fall tillegger de oss i svaret en rekke oppfatninger vi ikke har. Her kommer et forsøk på oppklaring og noen presiseringer.
Regjeringen oppretter i alt 92 nye studieplasser innenfor planfag.
Hav Eiendom ber om innspill fra innbyggerne til hvordan Grønlikaia i Oslo skal bli i framtida. – Da Fjordbyen ble planlagt for snart 20 år siden, var det stor avstand fra det arkitektene jobbet med og folks bevissthet. Nå som området har tatt mer form, begynner bevisstheten hos innbyggerne å bli mye tydeligere, og da følger engasjementet med, sier Henning Sunde i Rodeo arkitekter.