– Det er et stort behov for å videreutvikle kompetansen innenfor planfag i både kommuner og fylkeskommuner. Dette kurset skal utvikle kompetanse i flere ulike metoder for samfunnsplanlegging, hvor de som deltar forhåpentligvis skal få bedre forståelse for det komplekse forholdet forholdet mellom politikk og planlegging, sier Knut Bjarne Hidle, professor ved Institutt for geografi på Universitetet i Bergen.
Han er leder for et pilotprosjekt som utarbeider en ny nettbasert videreutdanning i samfunnsplanlegging. Navnet på kurset er Samfunnsplanlegging – hvordan ta aktivt grep, og første gangen det går er til høsten. Det er Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder og NTNU som står bak.
– Det er et fleksibelt kurs, som er nesten heldigitalt, og som kan tas ved siden av jobb. For å delta må en ha minst to års yrkeserfaring som planlegger, fortrinnsvis i offentlig sektor, sier Hidle.
På nettsidene til Universitetet i Bergen ligger følgende beskrivelse: Studiet tar for seg samfunnsplanlegging i komplekse sammenhenger og nyere teorier om hvordan en kan gripe an spenninger i planprosesser. Studiet bygger på geografiske og planteoretiske perspektiver, herunder nye former for deltakelse og tiltak som kan bidra til å utvikle et grønnere samfunn. Studiet vil være tett koblet på konkrete plankontekster i kommuner og fylkeskommuner i ulike deler av landet.
Det er plass til 20 studenter som etter endt kurs får 15 studiepoeng, altså tilsvarende ett semesters halvtidsstudium. Kurset går over ett studieår, fra september til mai.
– Vi ønsker at deltakerne skal ta med seg utfordringer fra sin egen planhverdag inn i undervisningen, slik at det blir nært knyttet til den enkeltes erfaringer. Dessuten er det viktig å understreke at vi ønsker å ta for oss både urbane og rurale kontekster, slik at vi får belyst de ulike typene sakskomplekser en må forholde seg til i samfunnsplanleggingen, sier Hidle.
De tre første årene kurset går, i pilotfasen, koster det ingenting å delta bortsett fra en avgift på snaut 1000 kroner. I tillegg kommer pensumlitteratur og reiseutgifter til to fysiske samlinger. Når pilotfasen er over, blir det mer kostbart. Instituttet har fått 3,5 millioner fra Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder og NTNU til utviklingen av opplegget.
Planen for kurset er å både benytte feltmetodikk og problembasert læring i tillegg til teoriundervisning med analyse og drøfting av konkrete eksempler på planprosesser under veiledning av medstudenter og faglig ansatte. Det er særlig stedsutvikling og lokal og regional utvikling med emner som infrastruktur, næringsutvikling, bærekraftig samfunnsutvikling og arealdisponeringsspørsmål som står på timeplanen.
– Studentene vil få muligheten til å diskutere ulike sammensatte planprosesser med mange kryssende hensyn og se på dem i detalj. Det kan være både urbane og rurale kontekster, slik som byutvikling i Bergen og Trondheim, turisme og lokalsamfunnsutvikling i Lofoten, vindkraft eller næringsutvikling på Jæren, sier Hidle.
Professoren gleder seg til oppstart når høsten kommer.
– Dette er en morsom måte å drive utdanning på. Vi produserer en god del produserer eget materiell i form av filmer, illustrasjoner, podcaster og forelesninger, som er resultatet av reiser rundt i landet for å se hvordan ulike og veldig sammensatte plansituasjoner er blitt løst, sier han.
I Plan 1/2020 stilte vi spørsmålet: Hvor har det blitt av arealplanlegginga? Aarsæther, Hanssen og Hofstad kommenterer artikkelen i samme nummer, uten å a lest artikkelen vår særlig grundig. I alle fall tillegger de oss i svaret en rekke oppfatninger vi ikke har. Her kommer et forsøk på oppklaring og noen presiseringer.
Regjeringen oppretter i alt 92 nye studieplasser innenfor planfag.
– Stipendet er for studenter generelt som ønsker å fordype seg i urbane problemstillinger, sier Eilert B. Ellefsen i Habitat Norge.