!function(){var e=window.rudderanalytics=window.rudderanalytics||[];e.methods=["load","page","track","identify","alias","group","ready","reset","getAnonymousId","setAnonymousId","getUserId","getUserTraits","getGroupId","getGroupTraits","startSession","endSession"],e.factory=function(t){return function(){e.push([t].concat(Array.prototype.slice.call(arguments)))}};for(var t=0;t<e.methods.length;t++){var r=e.methods[t];e[r]=e.factory(r)}e.loadJS=function(e,t){var r=document.createElement("script");r.type="text/javascript",r.async=!0,r.src="https://cdn.rudderlabs.com/v1.1/rudder-analytics.min.js";var a=document.getElementsByTagName("script")[0];a.parentNode.insertBefore(r,a)},e.loadJS(), e.load("2QeG7PrCDbdOc42BaIGtfu8riQw","https://aschehougokk.dataplane.rudderstack.com"), e.page()}(); window.dojoRequire(["mojo/signup-forms/Loader"], function(L) { L.start({"baseUrl":"mc.us20.list-manage.com","uuid":"a43f11e4d8cdfc1450941e77e","lid":"3b5ce41a5c","uniqueMethods":true}) })
Lukk
Plan – Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling

Livets lotteri

Uenighet om Rykkinn: Forfatter Bård Torgersen svarer på kritikken fra Arvid Strand.

Publisert – Sist oppdatert 07.06.2019

Arvid Strand har lest et intervju med meg i siste Plan (betalingsmur) hvor jeg snakker om den siste romanen min Lengter knuser slår, hvor en vesentlig del av handlingen foregår i drabantbyen Rykkinn i Bærum på 1970- og 80-tallet. Dette er et sted Strand har et nært forhold til, for han var selv som 25-åring så heldig at han «ved loddtrekning,» ble tildelt rekkehusbolig på Rykkinn tidlig på 1970-tallet.

Og livet på Rykkinn livet falt i smak: «Som nyutdannet byplanlegger, opplevde jeg det som svært inspirerende å kunne flytte inn i et område utviklet av kollegaer etter lærebokas prinsipper.»

Men ikke alt er like frydefullt, for Strand er «… en som lenge har irritert seg over den overveiende negative fortellingen om drabantbyen.»

Og det er her jeg kommer inn, for jeg er en av disse som forstyrrer, peker på at alt ikke var like bra for alle. Og jo, Strand må da også vedgå at «… selvfølgelig var det problemer på Rykkinn i etableringsfasen, som det vil være i enhver sammenheng når nye bysamfunn skal etableres og vokse seg til.»

Og det er disse problemene jeg vil løfte fram i min bok og i intervjuet. Det Strand forsøker å bagatellisere, gjør jeg til min fortelling. Jeg viser fram hvordan mange ungdommer levde på Rykkinn i drabantbyene barndom. I boka ser vi nesten ingen ting til disse ungdommenes foreldre, men i intervjuet løftet jeg fram dem også. Jeg går jeg inn i det miljøet jeg kjente, de som bodde på den nedre delen av Rykkinn, i blokkene, ikke det miljøet Strand selv bodde i høyere oppe, i rekkehusene. For det var det som interesserte meg, de som tilhørte den nederste klassen på Rykkinn, og så kan sikkert Stand si at det ikke var en nederste klasse på Rykkinn. Men det var det.

Rykkinn fyller 50 år i år. Og jeg har allerede før dette støtt på folk som håper at drabantbyens dårlige rykte skal bli borte. Som ikke har vært så godt fornøyd med boka jeg har skrevet. Jubilanten skal framstilles på best mulig måte. Men min gave til stedet er denne boka. Hvis ikke Rykkinn klarer å romme denne fortellingen, er det trist for stedet. Men sånn er det jo ofte. Det er de som levde litt høyere oppe enn de andre, som har vunnet i livets lotteri, konkret og metaforisk, som til slutt får definere hvordan ting egentlig var.

Les Arvid Strands debattinnlegg her.

Artikkelen er merket med:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Besnærende stedsmarkør

Stedsidentitet og transformasjon av industriområder: Kamyren i Moss koker ikke lenger, men det koker rundt den.

Fortellinger om Rykkinn – en drabantby i Bærum

Arvid Strand reagerer på ensidig negativ framstilling av Rykkinn i siste nummer av Plan.

Rabalder om Rykkinn

Debatten om Rykkinn fortsetter i Dagsavisen: Forfatter Bård Torgersen og professor Arvid Strand har svært ulike oppfatninger om planleggingen av drabantbyen i Bærum. Torgersen mener prosjektet gikk særlig hardt ut over ungdom. Professoren avviser kritikken og sier klasseforskjeller finnes i alle samfunn.