Arkitekturfilm Oslo skulle egentlig starte 13. mars med temaet «DET VI IKKE VET – Hvordan planlegger og bygger vi for en fremtid vi ikke kjenner?» Dagen før åpningen ble Norge uventet koronastengt – nå gjøres et nytt forsøk den 8. oktober.
– Norge stengte ned dagen før vi opprinnelig skulle starte filmfestivalen.
Det sier festivalsjef Gjertrud Steinsvåg, som også er daglig leder form ROM for kunst og arkitektur, som er arrangør av festivalen.
– Vi har for så vidt ikke gjort noe stort poeng ut av det i relanseringen, men programmet har ikke akkurat blitt mindre relevant!
Om filmene på programmet, mener Steinsvåg de åpner for refleksjon om pandemisituasjonen vi befinner oss i.
– Vi vil trekke linjer mellom den enkelte filmen og det overordnede temaet for festivalen, forklarer Steinsvåg.
For å få til det, har festivalen invitert en rekke innledere som bringer med seg ulike perspektiv. Forhenværende byplansjef i Oslo, Ellen de Vibe, åpner festivalen, og vil introdusere filmen The Experimental City, som handler om et forsøk i 50-tallets USA på å planlegge en perfekt fremtidsby fra grunnen av i de øde skogene nord i Minnesota.
Festivalen kommer imidlertid ikke bare til å handle om arealplanlegging, men undersøker også mer generelt hvordan vi må forholde oss til fremtiden.
– Vi ønsker å vise filmer som spenner mellom veldig konkrete arkitekturprosjekter på den ene siden, og spillefilmer som behandler arkitektur, by og rom langt åpnere.
Det er første året Steinsvåg er med å lede Arkitekturfilm Oslo. Hun vektlegger at en festival som dette kan introdusere seerne til ulike perspektiver, og at det er viktig å kjenne til ulike metoder:
– Hvis vi sammenligner arkitektur, planlegging og kunst, er de tre ulike måter å tenke romlig på, sier hun.
Flere av filmene på årets program kretser dermed rundt spørsmålet om fortidens fremtid, hvor verdensrommet spiller en viktig rolle. Slike bilder på fremtiden er på sett og vis eksempler på tittelen til Rob Lindsays dokumentar: Relics of the Future.
Den usikre fremtiden, som planlegging alltid må forholde seg til, blir i programmet belyst gjennom filmer om den abstrakte vitenskapen fysikken og den til tider svært konkrete verdensrommet, som i Solaris. I den legendariske filmen av Andrej Tarkovskijs følger vi en sovjetiske kosmonauter til en planet hvor ingenting er sikkert.
Kunstner Samoa Rémy – som er intet mindre enn artist in residence ved CERN – skal innlede filmen The Sense of Beauty, en dokumentar hvis reisemål nettopp er det myteomspunnede stedet med partikkelakselleratoren i Sveits. Pål Brekke, ved Norsk Romsenter, er også invitert, og vil presentere dokumentaren Almost Nothing, som også handler om CERN.
Sci-fi ligger i luften, og barn inviteres da også til å se barnefilmen Wall-E samt å lage deres egen sci-fianimasjon på Cinemateket.
Er konkurransevilkårene i plan- og designkonkurranser for dårlige? En etterspurt kartlegging av plan- og designkonkurranser konkluderer med at detaljerte løsningsbeskrivelser fører til unødvendig store kostnader for konkurransedeltagerne.
Utstillingen «Hånd og maskin. Arkitektoniske tegninger» åpner på Nasjonalmuseet for kunst 16. november. Den norsk-bosniske arkitekten Mirza Mujezinovic og hans oslobaserte kontor Malarchitecture er en av 40 utstillerne. Dette er den første arkitekturutstillingen på det ikke-så-nye museet.
