Huseierne diskuterer gjerne boligpolitikk
I Plan 29.03. skriver Alf Jørgen Schnell at «Huseierne ikke er interessert i å diskutere hva som er galt med boligmarkedet i dag». Her tar Schnell feil.
– Vi ser at aktivitetsnivået i fjellet øker, men klarer ikke å lage noen god evaluering av effekten på for eksempel økosystem eller karbonlagring, sier Geir-Harald Strand i Norsk institutt for bioøkonomi.
– Stipendet er for studenter generelt som ønsker å fordype seg i urbane problemstillinger, sier Eilert B. Ellefsen i Habitat Norge.
Folk utenfor planfaget rynker ofte på nesa når de hører ordet «planlegging» fordi det høres tørt ut. Podkasten «Rom for utvikling» viser hvordan den digitale utviklingen påvirker byutviklingen, og viser veien inn i det moderne.
Arkitekturfilm Oslo skulle egentlig starte 13. mars med temaet «DET VI IKKE VET – Hvordan planlegger og bygger vi for en fremtid vi ikke kjenner?» Dagen før åpningen ble Norge uventet koronastengt – nå gjøres et nytt forsøk den 8. oktober.
– Filosof Einar Øverenget er urolig for at politikere blir for vant med å gripe inn i folks privatliv og at samfunnet går i en autoritær retning. Intervju ved Svein Egil Hatlevik.
– By- og levekårsutvalget har utredet levekårs- og integreringsutfordringer i områder i og rundt de store byene i Norge i NOU-en Levekår i byer – Gode lokalsamfunn. Forfatterne Ingar Brattbakk, Guro Ødegård og Kristin Aarland forklarer.
– Even Smith Wergeland undersøker vår følelsesmessige tilknytning til bilen i essayet Køyring & kjensler – Privatbilen på 2000-talet.
– Urbane grenser mellom det private og det offentlige. Spør deg selv: Hvordan kommer du fra en gate og inn i bygningene som ligger inntil? Hvordan går du fra det mest offentlige til det mest private arealet? Hvor mange overgangssoner må du krysse før du er helt inne? Anja Standal og Elin Børrud redegjør for begrepet «fasadeterskel».
– Offentlighetens livsstiler: Den nye mediehverdagen har gjort det enklere for de fleste å følge med og delta i offentlighetens debatter. Men i hvilken grad og hvordan folk gjør det, er grunnleggende preget av sosial ulikhet, spør Jan Fredrik Hovden. Teksten er basert på et bokkapittel i antologien Arbeiderklassen (Red. Jørn Ljunggren og Marianne Nordli Hansen, Cappelen Damm 2021).
– Boligkvalitet: Juliette Ringrose og Inga Skjulhaug om retten til sollys i hjemmet.
– Vindkraftmotstand: Egennyttig NIMBY-ism eller sunn skepsis? Mikaela Vasstrøm og Hans Kjetil Lysgård diskuterer hvilke aspekter politikken ikke har evnet å ivareta sett i lyset av voksende lokal motstand og teorier om energirettferdighet.
Dessuten har Alf Jørgen Schnell gjort tre intervjuer:
– Elida Høeg har skrevet bok om Barcelona, der turismen mange steder har presset vekk innbyggere.
– Mira Hahn og Stina Molander Skavlan om sin masteroppgave Flytter inn: En diskusjon om normer i arkitekturfaget
– Aron Sandell med kritiske perspektiver på såkalte smarte byer.
I Plan 29.03. skriver Alf Jørgen Schnell at «Huseierne ikke er interessert i å diskutere hva som er galt med boligmarkedet i dag». Her tar Schnell feil.
Nasjonal Transportplan legger opp til at drivstoffavgiftene faller bort. Det vil gi en nedgang i statens inntekter på 10 milliarder kroner i året, ifølge Bjørne Grimsrud i Transportøkonomisk institutt. Samtidig legger planen opp til å bruke mer penger på vei.
Nasjonal transportplan bidrar til urban fattigdom og forsterkar alt som har gjort det umogleg å hindre denne største katastrofen etter andre verdskrigen, meiner professor Håvard Teigen.
Alf Jørgen Schnell svarer Huseierne.
– Jeg kan ikke lenger ramse opp alle dokumentene som nasjonale myndigheter forventer at jeg skal følge. Jeg har ikke rukket å lese dem alle, for å ikke snakke om å implementere dem i planarbeidet. Planarbeid gikk fra å være morsomt til å være frustrerende, sier arealplanlegger.