Høgskulen på Vestlandet feiret nylig fem år. Ett av hovedinnleggene ved markeringen var «Jeg fant – Jeg fant», en fortelling om samspillet mellom byplanlegging, estetikk og det grønne skiftet.
I Trondheim ble et kvalitetsprogram som skal sikre en grønn og sosial transformasjon av byens sjøfront nylig vedtatt. Fire team er plukket ut til det videre arbeidet. – Først og fremst vektlegges økonomisk bærekraft, og der kan det oppstå en utfordring, påpeker Steffen Wellinger ved NTNU. Efia Marie Damba (SV) er optimistisk, men mener det krever politisk vilje for å ivareta de sosiale og miljømessige ambisjonene i programmet.
I sin nye doktoravhandling vektlegger Anja Kristin Standal den materielle og juridiske siden av urbaniteten. Gode analyser av overgangen fra bygg til gate er mangelvare i den norske konstruksjonen av den kompakte byen, ifølge Standal. Hennes mål er bedre boliger på byens bakkeplan.
En ny bok beskriver Fjordbyens historie fra plan til realisering. Forfatter Sverre Jervell mener fjordbyprosjektet er en suksess, men han trekker frem tre aspekter ved den nye bydelen som særlig kritikkverdige.
Arkitekt og kunstner Joar Nangos utstilling Girjegumpi på Nasjonalmuseet – Arkitektur drøfter på subtilt vis spørsmål om kapitalisme, klimakrise og dekolonisering. Utstillingen inntar grensesprengende perspektiver og er et verdifullt bidrag til hovedstadens arkitekturoffentlighet.
Samfunnsgeograf Alf Jørgen Schnell retter oppmerksomhet mot «Grønlikaia: 10 anbefalinger for østkantens fjordby» i en tekst på Plans nettsider. Hans omgang med fjordbyen krever et svar.
To publikasjoner fra henholdsvis Fragment og Rodeo/Hav Eiendom tar for seg mulighetene for hver sin havn, en i Oslo og en i Bergen. Tekstene avdekker to motsatte strategier for byutvikling.
I boken Historien bak Oslos gatenavn viser Erlend Tidemann hvilke skiftende politiske og ideologiske føringer som har gitt våre gaters navn.
Etter mange år med utbyggerstyrt inkrementell byutvikling i Paradis i Stavanger tok politikerne over styringen. Hvorfor skjedde dette og hvilke interesser og idealer styrer utviklingen nå? Noe av dette har NORCE og UiS undersøkt i en sosiokulturell stedsanalyse av Paradis.
Parminder Kaur Bisal var prosjektleder for områdesatsingen Fjell2020 i Drammen kommune. Nå trekker hun lærdommene fra prosjektet videre inn i Nye Drammen kommune.
Husbanken er en tilpasningsdyktig 75-åring med god helse og fremragende digitale ferdigheter, men ingen vet hva framtiden vil bringe. Vil de neste årene preges av «gjenfødelse», «fornyelse» eller «stabilitet»?
Intervju med Marja Skotheim Folde, leder i Norsk Bolig og Byplanforening (BOBY)