– Som prosjektleder for Fjell2020 hadde jeg ansvaret for den helhetlige planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Noe av det viktigste jeg gjorde var å involvere innbyggere, få deres ønsker inn i planene, få det politisk forankret og deretter gjennomført. På de fleste felt har vi greid å levere det innbyggerne ønsket seg, sier Parminder Kaur.

Bisal jobber i Drammen kommunes enhet for plan og strategi, og er for tiden også engasjert i Kommunal- og moderniseringsdepartementets innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag. Fra tidligere har hun erfaring som leder i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

– Feltet mitt er mangfold og inkludering, levekår, områdesatsinger, oppvekst og helsefremmende tjenester, så et ganske bredt fagfelt, opplyser Bisal.

Les også intervju med arkitekt Atdhe Illyrian Belegu fra Fjell, som har vært kritisk til områdesatsningen: – Arkitektene må ut av komfortsonen og begynne å tenke med hjertet. 

– I områdesatsingsdelen har målet vært å forvandle et større område i Drammen kommune. Det er spennende, og det som er viktig med det arbeidet er å se helheten, og få alle aktører til å bidra og dra i samme retning. Det er en krevende jobb, men det å vite at det du gjør vil kunne bidra til at mange får det bedre, gjør det verdt jobben. Fjell er en liten by i byen. Det er en privilegert rolle å få lov til å jobbe med transformasjon av et helt område. Jeg tror vi hadde trengt mer av denne form for arbeid, det å kunne se helheten.

Helse i sentrum av områdesatsningen

Helse, deltakelse og trygt bomiljø har vært gjennomgangstemaene, sier Bisal, i de fleste tiltakene som har vært gjennomført.

– På Fjell har en stor del av befolkningen innvandrerbakgrunn. Selv om det er store skogsområder tilgrensende til Fjell, så brukes ikke de så ofte, det har noe med kultur å gjøre. Derfor har vi forsøkt å opparbeide bedre gangforbindelser, slik at det oppleves enklere å gå i terrenget. Alle gangveiene er belyst. I tillegg har vi utviklet flere parker, blant annet den for barn og unge som jeg har nevnt. Men også en på borettslagenes område. Vi sa vi kunne ta hånd om vedlikehold, hvis vi fikk tillatelse av dem til å utvikle en park der. Denne parken har fått en sandvolleyballbane, femmerbane, lekeapparater og benker. I tillegg har vi fornyet den største fotballbanen på Fjell, både nytt dekke, nye sikkerhetsnett og ny tribune, det er viktig for dette er det mest brukte området på stedet. Det er i tillegg opparbeidet en kricketpitch og to nye femmerbaner vis a vis den gamle banen. Disse har erstattet en parkeringsplass, som også var et gjennomgangsområde for brorparten av elevene som går på Fjell skole, og var kime til utrygg skolevei. Parkeringsplassen er flyttet til andre siden av skolen, og det er opparbeidet en ny sone for å hente og bringe barna. To nye haller har også kommet til, hvorav den ene tilhører ungdomsskolen. Rundt ungdomsskolen har vi tilrettelagt særlig for ungdommer, med en basketballbane, en skatepark, apparater og en løpebane.

Foruten å tilrettelegge for aktivitet som gåturer og idrett, har kommunen lagt til rette for flere steder hvor folk kan møtes på Fjell. Ifølge Bisal er dette særlig viktig fordi trangboddheten er relativt stor på stedet, noe som gjør det viktig å legge til rette for steder å møtes utenfor hjemmet, og steder der barn og unge kan gjøre lekser.

– Nærmere barneskolen har en flerbrukshall kommet, som vi kaller Fjellhallen. Den er del av et nytt «bydelshus». Hallen har plass til 800 mennesker, hvis man skal ha en større samling, som det var et stort ønske om å få i stand på Fjell. Der kan man nå arrangere store selskap. Det er i tillegg en mindre festsal for 150 mennesker. Vi har revet en gammel barnehage og erstattet den med et torg. Og så har vi lagd en ny barnehage hvor det gamle bydelshuset lå. I det nye bydelshuset har vi flere fellesskapssteder, som bibliotek, frivillighetssentral, barn og ungdomsklubb samt NAV som leverer jobbkurs der. I tillegg har vi bygd et kjøkken og kafé i bo- og servicesenteret, hvor flere kan lage mat. Det er blitt en fin møteplass, hvor man kan kjøpe mat til en billig pris. Hele tanken her, er at vi skal få gode møtesteder som skal innby til fysisk aktivitet, men det skal også være fint å se på, det skal være trygt og fint og invitere til bruk. I tillegg til de fysiske endringene, har vi også jobbet med å legge om tjenestene våre, slik at de treffer befolkningens behov på en bedre måte.

– Det høres ut som om dette prosjektet har vært en suksess?

– Ja. Og vi har hatt en evaluering i ettertid hvor det kom frem at området har fått et bedre omdømme. Prisene på leilighetene har økt og nærmer seg prisene på boligene ellers i Drammen. Jeg leste nettopp i Drammens tidende, den 29. august, at et eiendomsfirma ønsker å bygge småhus på Fjell nå fordi prisene har steget og flere ønsker å bo der. Men viktigst av alt så ser vi at flere ønsker å bli boende på Fjell, at de kan gjøre en boligkarriere der. Vi har tidligere sett at folk har kjøpt seg inn på Fjell for å komme inn på boligmarkedet, og så har de flyttet ut etter hvert som økonomien har blitt bedre. Men nå ønsker flere å bli boende. Vi har også forsøkt å legge forholdene til rette for at ulike boliger kan bygges her. Det har foreløpig resultert i flere rekkehus og eneboliger vis a vis blokkbebyggelsen.

En aktiv bydel med egen hiphop-festival

Foruten et mer variert boligtilbud og bedre omdømme, trekker Bisal også frem at aktiviteten på Fjell er stor. Det bidrar til å sette særpreg på stedet, og gir god grunn til å flytte dit, eller å bli værende.

– Nok et tegn på suksess, er Blokkfestivalen. Det er en hiphop-festival. Sist gang den ble arrangert, før koronakrisen, var det hele 1200 personer innom for å se lokale og kjente artister, og det var besøkende fra hele Drammen og omegn, samt fra Oslo. Festivalen er også et eksempel på at de lokale selv bygger stedet sitt, med utgangspunkt i sine egne interesser. På Fjell er det hip hop som er det store.

For Bisal er en viktig innsikt at Fjell2020 handlet om mer enn arkitektur:

– Dette handler om langt mer enn fasader og utemiljøer, det handler om samlingssteder, at det er trygt og godt, og at du vil bruke nærmiljøet, det handler om sosial byutvikling. Få av aktivitetene som vi har bidratt til, koster noe. Det skal være gratis eller rimelig.

Kommunesammenslåingen trekker erfaringer fra Fjell2020

I likhet med store deler av landet, befinner Drammen seg i en prosess med kommunesammenslåing. Tre kommuner har blitt én, og nye møtesteder skal lages. Bisal og kollegaene trekker erfaringene fra Fjell inn i utviklingen av den nye kommunen.

– Fjell2020 varte fra 2010 og ut 2019. Det kom først en evaluering underveis i 2017 og en sluttevaluering i 2020. Da så vi at dette bør gjøres på nytt igjen andre steder. Det er satt i gang en ny områdesatsing på Strømsø i Drammen. Og i arbeidet med kommunesammenslåingen, ble Fjell brukt som inspirasjon til utviklingen av drammensmodellen. Drammensmodellen setter innbyggerne i sentrum ved å skape sammenheng mellom stedsutvikling og lokale tjenester. Drammensmodellen baserer seg på tankegangen til Fjell 2020, der medvirkning, tjenester nær innbygger og stedsutvikling er nøkkelord.

Et grep Drammen kommune har benyttet seg av, er utvikling av knutepunkt, som de eksperimenterte med på Fjell.

– Et knutepunkt er en samling av ulike tjenester som blant annet barnehage, skole, helsestasjon, bibliotek, klubbhus og NAV, samt møteplasser. Fjell var allerede etablert som et slikt knutepunkt. Med bakgrunn i Fjell, bestemte kommunen seg for at det skal lages flere slike knutepunkt i hele nye Drammen.

Metoden bak Fjell2020 kan leses digitalt via på kommunens nettsider.