Det overdrevne fokuset på å hjelpe unge til å bli «førstegangskjøpere» i boligmarkedet ødelegger ungdomstiden. Boligpolitikken tvinger unge til å være besatt av å trygge fremtiden i form av en risikabel gjeldsinvestering i boligmarkedet. Denne praksisen skaper bare to ting: drittleiligheter så vel som en drittkjedelig ungdomstid.
I Plan 1/2020 stilte vi spørsmålet: Hvor har det blitt av arealplanlegginga? Aarsæther, Hanssen og Hofstad kommenterer artikkelen i samme nummer, uten å a lest artikkelen vår særlig grundig. I alle fall tillegger de oss i svaret en rekke oppfatninger vi ikke har. Her kommer et forsøk på oppklaring og noen presiseringer.
Gjennom koronakrisen blir mange latente aspekt ved samfunnet plutselig manifestert. Et av disse, er betydningen av hyttelivet. Hyttebyggingen viser ikke bare at «fjellandsbyer» har vokst seg til, men også at byen henger tett sammen med landet. I denne teksten vil vi reflektere over hvordan koronakrisen åpner opp for om det er på tide med en revurdering av dagens hyttepraksis.
I en tid preget av landskapsendringer som savner sidestykke i vår nære historie, er det uheldig at faglig revirhevding skal prege Norges oppfølging av den europeiske landskapskonvensjonen.
Debatten om Rykkinn fortsetter i Dagsavisen: Forfatter Bård Torgersen og professor Arvid Strand har svært ulike oppfatninger om planleggingen av drabantbyen i Bærum. Torgersen mener prosjektet gikk særlig hardt ut over ungdom. Professoren avviser kritikken og sier klasseforskjeller finnes i alle samfunn.
Uenighet om Rykkinn: Forfatter Bård Torgersen svarer på kritikken fra Arvid Strand.
Arvid Strand reagerer på ensidig negativ framstilling av Rykkinn i siste nummer av Plan.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) la tidligere i år fram en rapport som avdekker stor usikkerhet blant utbyggere om hva de kan forvente seg av krav fra kommunene i planprosesser. Rapporten tegner også et bilde av ganske stor gjensidig mistillit mellom utbyggere og kommunen.