Skribent og stipendiat i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Forfatter av «På sporet av den tapte fremtid: Intervensjoner i norsk urbanisme og modernisme» (2023).
Skribent og stipendiat i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Forfatter av «På sporet av den tapte fremtid: Intervensjoner i norsk urbanisme og modernisme» (2023).
Gjennom koronakrisen blir mange latente aspekt ved samfunnet plutselig manifestert. Et av disse, er betydningen av hyttelivet. Hyttebyggingen viser ikke bare at «fjellandsbyer» har vokst seg til, men også at byen henger tett sammen med landet. I denne teksten vil vi reflektere over hvordan koronakrisen åpner opp for om det er på tide med en revurdering av dagens hyttepraksis.
Lørdag 14. desember takket Vy for seg på Sørlandsbanen. Dagen etter tok britiske Go-Ahead over ruta. Plan bestilte tur/retur-billett. Representerer linjeovertagelsen et epokeskifte i norsk infrastukturhistorie?
Sosiologen mener vi befinner oss i en verdensøkonomi preget av rovdyrkapitalisme. – Der utviklingen er mest brutal, er den tilsvarende vanskelig å forstå, sier hun.
Byplanhistoriker Hans-Jacob Roald mener en bør søke alternativer til dagens bompenger, som f.eks. veiprising. For ham er bompengeopprøret ikke bare en reaksjon på den økonomiske belastningen, men også et symptom på en kompleks og i praksis udemokratisk planlegging som folk nå sier nei til.
Nylig kritiserte byplanforsker Arvid Strand den negative fremstilling av drabantbyen Rykkinn i romanen Lengter knuser slår (2019) av Bård Torgersen. En ikke så sjelden kamp om steders sjel og identitet. Men hva er egentlig et sted? Og kan identitet planlegges?
I dag lanseres Tidsskrift for boligforskning på Universitetsforlaget. Ansvarlig redaktør Kim Christian Astrup mener Norges særegne boligpolitikk gjør bolig til et svært interessant forskningstema. – Her skal alle eie sin bolig samtidig som ulikheten i samfunnet skal temmes, sier han.
Det sosiale i byplanleggingen sto sentralt for flere av finalistene i årets Aspelin Ramm-pris, også hos vinneren. I sitt masterprosjekt utfordrer Atdhe Illyrian Belegu en tendens i byene: gode intensjoner rettet mot stigmatiserte områder, men manglende kunnskap om stedene.